asyLMOttak Øke Velferden: — norsk folkehjelp jobber for å heve standarden på norske mottak, sier Arne Adolfsen, daglig leder på dikemark asylmottak. BArneAnsVArliG: Med minimale ressurser må Merle ellermäe gjøre jobben sin som barneansvarlig ved dikemark asylmottak. — det gjelder å være glad for det lille vi får til, smiler hun. I mellomtiden forsøker de ansatte på Dikemark mottak å hjelpe beboerne så godt de kan, blant annet gjennom samarbeid med lokale krefter. – Vi har avtale med en Kiwibutikk i nærheten om å hente mat som er i ferd med å gå ut på dato. Takket være denne avtalen får beboerne gratis middag tre ganger i uka, forteller Arne. Mottakslederen skryter også av Asker kommune og støtten derfra, og fra lokale lag og foreninger som bidrar med aktivitetstilbud og annen innsats for beboerne. Relevant praksis For tiden har mottaket to sosionomstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus i en niukers praksisperiode. Dette er også et kjærkomment tilskudd til driften. Selv visste ikke studentene Lene Steen Kvernberg og Jørn Rostad mye om hva de gikk til, men etter å ha fått prøvd seg er de ikke i tvil om at praksisen har vært svært relevant for utdannelsen. – Det går rett inn i alt sosialt arbeid går ut på: Fattigdom og marginalisering og problemene som følger av det. Jeg ser at kompetansen som sosionom trengs og at mottak absolutt er et sted for sosionomer å jobbe, sier Lene. Men ressursmangelen skremmer. – Jeg kommer gjerne tilbake for å jobbe som frivillig med mottaket, men ikke som ansatt. Med den store mangelen på ressurser ville det vært for slitsomt å jobbe her i lengre tid, mener Jørn. For å klare å stå i spagaten mellom himmel og helvete er det to egenskaper som er viktige, ifølge Merle: – Du må være litt ildsjel – og så må du være glad for det lille du får til. fakta asylsøkere Mennesker som søker om beskyttelse i Norge har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at søknaden deres blir behandlet. De kan velge å bosette seg i et asylmottak, eller finne bolig selv. Mottakene blir drevet av kommuner, frivillige organisasjoner eller private selskaper på kontrakt med Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er også UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan mottakene skal drives. Driften lyses ut gjennom offentlige anbudskonkurranser. De aller fleste som søker beskyttelse i Norge velger å bo i mottak hele eller deler av tiden det tar å behandle søknaden. Ved utgangen av 2014 bodde det totalt 14.400 personer i mottak. Antallet personer med endelig avslag på asylsøknaden var 3300. www.udi.no  temahefte-38