sosialt arbeid 21
I mitt møte med studentene
ser jeg et behov for å få vite
hva som rører seg på
arbeidsplassen.
Jeg kommer
«rykende fersk» fra
institusjonen
og tar opp
realistiske
situasjoner.
Ved flere tilfeller har
studenter
henvendt seg til
meg med ønske om å
jobbe som ekstravakt hos
oss. Hva skal jeg svare?
«Beklager, du er for ung.»
Eller: «Du trenger litt mer erfaring.» Paradokset
er
at jeg ikke vet hvor de skal få opparbeidet seg mer
erfaring.
Som tillitsvalgt for Fagforbundet er jeg med på
mange ansettelsesprosesser. Jeg mener det er ett
spørsmål alle må få som søker jobb som miljøterapeut:
Hva er god miljøterapi for deg?
For mange nyutdannede er dette vanskelig å svare
på. Og ligger det ikke litt i spørsmålet at det kreves
noe arbeidserfaring for å kunne redegjøre for hva
slags miljøterapi som virker utviklende for mennesker?
Jeg jobber på en institusjon, men over 90
prosent av alle barn og unge som plasseres utenfor
hjemmet etter barnevernloven havner i fosterhjem.
Mange av de ungdommene som havner hos oss
kommer fra et eller flere sprukne fosterhjem. Jeg kan
bare forestille meg hvor vanskelig det er for
saksbehandlere over det ganske land å skulle veilede
voksne mennesker i relasjonens kunst.
Det går ikke en dag uten at barnevernet eller Nav
kritiseres i pressen. Hvordan er det egentlig med oss?
Er den nåværende treårige utdanningen i sosiale fag
tilstrekkelig for å løse oppgavene vi står overfor?
Det har i mange år vært diskutert om studiet skal
utvides. Noen har tatt til orde for at det burde være
femårig
med større vekt på praksis og identitetsutvikling.
Noen mener at det holder å utvide og
effektivisere de praksisperiodene som allerede er
innlagt i studiet.
Mitt forslag er å knytte studentene sterkere til en
relevant arbeidsplass gjennom hele studiet. Teoretisk
kunnskap knyttes kontinuerlig opp til studentenes
arbeidserfaringer.
Høgskole og arbeidssted er i dialog om hva som
fungerer og på hvilke områder studenten trenger å
utvikle seg. Teori og praksis i skjønn harmoni.
For noen år siden så
jeg en erfaren kollega kaste
opp på vei hjem fra jobben.
Hun sa opp stillingen ikke
lenge etter. Grunnen var
alle skuffelsene i relasjonene
hun hadde til ungdommene.
Hun greide
ikke å la være å ta
jobben med seg hjem.
Når arbeidsdagen på
institusjonen
var over, hadde hun halvparten igjen.
Nemlig å gå hjem og tenke på hva hun hadde gjort
feil og hvorfor ungdommen ikke responderte på
hennes tilnærming.
Hun tok en pause fra bransjen, men kom senere
sterkt igjen og er blitt en ypperlig veileder for
studenter.
Hennes mantra er at vi trenger erfaring fra
relasjonsbygging på alle områder i livet og at vi ikke
makter å hjelpe alle våre klienter til en positiv
utvikling. Det faktum må vi leve med i jobben vår.
Det er tøft å skulle «reparere» familieforhold og
enkeltindivider. Vi ønsker så inderlig å se resultater og
å få bekreftet at vi har funnet en god faglig plattform.
Erfaringsbasert kompetanse må ikke undervurderes
i sosialt arbeid. Det er et stort behov blant
studenter for mer praksisorientert undervisning.
Det gjenstår å se om vi får markante forandringer
som kan gjøre framtidas studenter bedre rustet til å
ta det store spranget over i arbeidslivet.
Fagli g inn spill
Er den nåværende
treårige utdanningen
i sosiale
fag tilstrekkelig
for å løse
oppgavene vi
står overfor?
temahefte-38