Større braNNfare – Byråkratene i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap sitter i Tønsberg og aner ikke hva avstander er. En kortreist beredskap med lokalkunnskap og med myndighet er helt avgjørende i vårt langstrakte land. Brannene i Lærdal, på Frøya og her i fjor var nok en strek i regningen for politikken som pågår. Vi viste hvor viktig det er med kortreist beredskap, sier han. – Vi gjorde mer enn hva som kunne forlanges. Vi hadde lokalkunnskapen, og ikke minst hadde vi mangfoldig kompetanse. Blant annet er det kjekt å ha bønder på laget når en må evakuere 26 personer, 40 sauer, sju hester og en hund, tilføyer utrykningsleder Tor Roald Lindseth. Øvelse gir mestring Erfaringen med storbrann var kanskje liten i Flatanger, menetatenhaddeetlokaltsystemforkatastrofeberedskap og var drillet gjennom mange øvelser. Det kom godt med da katastrofen var et faktum. –Vi har øvd mye og har felles sikkerhetsopplegg og øvelser med politiet og sivilforsvaret, og med 110-sentralen involvert. Pluss at vi er drillet i tiltak mot akutt forurensing i regi av Kystverkets interkommunale utvalg. Vi brukte samme oppskrift i storbrannen, og det var all denne kompetansen og kontaktnettet som gjorde det mulig å få ut såpass mye ressurser som vi fikk til. Nå snakkes det om robust beredskap. Vi har mer tro på lokal beredskap, sier brannfolkene i Flatanger. Krevende klimaendringer Uvanlig klima med uvanlig tørke og uvanlige nedbørsmengder har så langt gitt to store katastrofe sÅrBAr nATur: det grønnes på avsvidde områder på sørnesøya, men flere trær har svimerker gjennom stammen. død lyng gjør området fortsatt brannutsatt. situasjoner i Flatanger de siste årene. Tor Roald Lindseth sier han ikke tenker så mye på klima i det daglige, men har merket at været er mer ekstremt på flere måter. – I fjor var det ekstremt tørt i månedsvis. I år har det vært ekstremt vått og kaldt i hele vinter. Været er blitt lite forutsigbart, tilføyer kollega Narve Iversen. Brannsjefen er overbevist om at klimaendringer får stor betydning framover. – Klimaendringene innebærer at vi må være enda mer årvåkne i forhold til beredskap. Å sikre at beredskapen er satt i system er noe av det viktigste en kommune kan foreta seg i dag, sier Hans Petter Haukø. Klimaet forteller om værforholdene på ett sted over tid. Klima er en beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer. Været spiller en viktig rolle i dagliglivet, mens klimainformasjon er viktig for å planlegge fremover i tid. For å planlegge må man også vite noe om vær som har vært. Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan øke eller synke lokalt. I noen områder kan stormer, orkaner, tørkeperioder eller kraftige regnskyll bli vanligere. De lokale utslagene av klimaendringene rundt om kan være mye større enn gjennomsnittet for hele jordkloden. (Meteorologisk institutt) Vær og klima norge er blitt varmere og våtere – Temperaturen i Norge har økt med vel en grad siden 1900, og i samme tidsrom har det blitt 20 prosent mer nedbør, forteller klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt. Hun sier at man vanskelig kan knytte enkelthendelser til klimaendringer, men at vi må forvente mer ekstremvær framover. – Klimaet varierer fra år til år. Vi ser tendenser. Forskningen tyder på at vi får mer ekstremvær, men vi kan ikke knytte enkelthendelser som storbrannene i Flatanger og Lærdal i fjor til klimaendringene. Det er fortsatt usikkert om den globale oppvarmingen vil gi mer nedbør og mer tørke, men vi forventer mer ekstreme hendelser, sier Gangstø, som er forsker ved avdelingen for klimatjenester. Meteorologisk institutt holder på med klimaforskning for å finne ut hvordan mulige globale klimaendringer vil virke inn på lokalklimaet på ulike steder i Norge. I MidtNorge og flere andre regioner i Norge var det uvanlig tørt i store deler av året i 2014, mens det i første halvdel av 2015 var uvanlig vått og kaldt. I mai lå månedstemperaturen for hele landet 0,7 grader under normalen. Månedsnedbøren for hele landet var 175 prosent av normalen, og mai 2015 er den nest våteste maimåneden i en serie som går tilbake til 1900, bare slått av 1949.  temahefte-39