Selv om vi når målene om reduksjon av klimagassutslipp vil temperaturen stige i årene som kommer. Fordi varm luft kan holde mer vann enn kald luft får vi nye nedbørsekorder. Nå trenger byene våre grønne tak som kan absorbere vann. Byene våre er ikke tilpasset det nye klimaet. Allerede nå ser vi flere vannskader i bygg, og vi opplever stadig oftere at veier blir stengt på grunn av oversvømmelse. En strategi for å dempe klimagassutslippene er å fortette byene. Da kan flere bruke kollektivtransport med lave CO2 utslipp, og sykkel og føtter kan bringe oss til mange av dagens gjøremål. Ulempen er at vann og vegetasjon kan bli ofret i byutviklingen. Når andelen tette flater øker blir det vanskelig for vannet å infiltrere bakken og etterfylle grunnvannet. Dette kan gi skader på bygg og hindre at byvassdrag får Men det finnes andre løsninger. Grønne tak har stor kapasitet til å holde vann. I et femårig forsøk på et meget tynt (tre cm vekstmedium) ekstensivt tak i Oslo, rant 25 prosent av årsnedbøren aldri ned i takrennene. I Malmø er tilbakeholdingen målt til 50 prosent. I mange byer ledes rent overvann til renseanleggene. Dette vannet forstyrrer renseprosessene og bidrar kun til økte avløpsgebyrer. Det beste med vegetasjonen er imidlertid at styrtregnet dempes, selv om takene er våte. I gjennomsnitt ble avrenningsintensiteten dempet med ca 50 prosent påvann i nedbørfattige perioder. bruk pengene intense, sjeldne nedbørhendelser. Tette flater øker mengden og på taket framfor Det er disse hendelsene som intensiteten på avrenningen av ned-å grave dem ned skaper problemer med fylte Bent C. Braskerud er sjefsingeniør i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. bør. Dette betyr blant annet at sommerregnet, som tidligere ikke var noe problem, kan forårsake store problemer i framtidens fortettede bylandskap. Utfordringene vil bli betydelig større om vi ikke tar grep nå, og flere norske byer tar konsekvensen av dette i byplanleggingen. I Oslo har for eksempel politikere fra alle partier enstemmig gått inn for en strategi der overvannet skal disponeres lokalt og i åpne løsninger. Vann er en ressurs som skal utnyttes til det beste for byens befolking. Når mengdene blir for store skal vannet ledes inn på trygge flomveier. Bruk pengene på taket framfor å grave dem ned. Mange byer, som Oslo, krever at overvannet skal håndteres på egen tomt. Det er lang tradisjon for å «grave ned vannet» i fordrøyningsmagasiner. kjellere og overløp av urenset kloakk til elver og badevann, fordi avløpsrøra våre ikke har tilstrekkelig kapasitet. I Norge har vi hatt gress på taket i over tusen år. Vi bruker det fortsatt i stort omfang på hytter i fjellet og andre steder. Det nye er at alternativene til gress har økt. I dag regner vi med tre typer grønne tak: • Takhager kan fremstå som attraktive parkanlegg med plen, busker og små trær, vel tilrettelagt for ferdsel og opphold. Disse blir ofte kalt intensive grønne tak og krever samme oppfølging som grøntanlegg på bakken. • I den motsatte kategorien er de ekstensive takene, med tynt vekstsubstrat (2–10 cm) og tørketolerante stauder, som arter i bergknappfamilien 8  temahefte-39