Smart etat igjen i historisk etablert kunnskap, sier prosjektleder Gro Sandkjær Hanssen i NIBR. Forskerne hadde altså forventet en etat som var vant til å finne praktiske løsninger på oppgavene de er pålagt. De fant en sektor med høy grad av informasjonsflyt og pragmatisk løsningsorientering. Forskerne mener dette blant annet skyldes at mange mellomledere i de kommunale vann-og avløpsetatene har bakgrunn fra arbeid i felt. De kjenner de lokale forholdene og snakker samme språk som arbeiderne på grasrota, og de rapporterer om «mer vann». – Vann-og avløpsetatene var svært bevisste på endringene i klimaet og viste seg å være åpne og endringsorienterte. De var tydelige på at problemene ikke kan løses innad i etaten, men at det må finnes helhetlige, sektorovergripende løsninger der planlegging av vann og avløp står sentralt. Skal kommunene klare å ta unna den økte nedbøren i framtida, må de planlegge for et endret klima, sier Orderud. Tett by er utfordrende Forskerne fant også at Planetaten støter på og må håndtere mange interessegrupper i arbeidet med å lage gode planer der også avløp er godt håndtert. Samtidig som vi får mer nedbør og hyppigere flom mer, planlegger man for at byene skal bli mer kompakte og folk bo tettere. Men jo tettere by, jo vanske ligere er det for nedbør og smeltevann å finne naturlige avløp. Resultatet blir tette avløp og oversvømmelser, noe som igjen fører til stengte veier og trafikkproblemer. – Vann-og avløpsetatene ser at den nye hverdagen med økt nedbør gir mer uforutsigbarhet når det gjelder nedbørintensitet og flomnivåer det er vanskelig å forutsi. Flomkartene til NVE som tidligere baserte seg på historiske data må derfor revideres for å få inn klimafremskrivningene. Da blir de mer anvendelige til å forutsi framtidige flomnivåer. Få slike kart er laget til nå, sier Gro Sandkjær Hanssen. 13grønne løsninger Allerede denne sommeren var det tydelig at noe har skjedd. Akerselva er klarere enn noen gang, og i Bjørvika inntok folk den nye badeplassen som om området aldri har vært mest berømt for forurensing. En stor del av æren for det har reservoaret for overvann, som fikk navnet Midgardsormen. Oslo må vente på flere kraftige nedbørsdager før det foreligger klar statistikk på effekten av Midgardsormen, men forbedringene er likevel synlige. Anlegget består av enorme rør og haller som strekker seg under bakken fra Kuba på Grünerløkka til Bekkelaget på andre siden av byen. Rørene er lagt med mikrotunnelering, der rør blir trykket innover i bakken med jekker. I fjor sluttførte Oslo kommune landets desidert største avløpsprosjekt, et reservoar med kapasitet til 20 kubikkmeter overvann i sekundet. Tekst: OLA TøMMERåS enOrMe rør: Midgards ormen er det største av løpsprosjektet noensinne gjennomført i norge. Her fra klargjøring av rør i Bjørvika. Midgardsormen svelger unna FOTO: Vann- og avløpsetaten i Oslo  temahefte-39