klare å redde miljøet uten å forandre samfunnet til å styre samfunnet gjennom bruk av regelverk og radikalt, men jeg frykter at det ikke er nok med andre «harde» virkemidler. justeringer av samfunnet. Hvis norsk olje-og gassutvinning skal avvikles før brønnene går tomme, Dette valget mellom justering og total forandring omfanget av nordmenns flyreiser er også tatt opp av FNs klimapanel. Deres reson-reduseres drastisk, all privatnement er som følger: Med dagens trend i utslipp er bilbruk bli elektrisk og hus verden på vei mot 4–6 grader global oppvarming og holdningenes utslipp av klima ikke to grader, som er det offisielle målet. Vi har mye gasser reduseres med 80 kunnskap om konsekvensene av to graders global prosent, trengs det tøffe og «harde» tiltak. oppvarming, men vi vet svært lite om konsekvensene av 4–6 graders oppvarming, bortsett fra at det kan bli virkelig ille! Gitt at stadig flere studier konkluderer med at «nå er tiden ute» til at verden kunne nå to-gradersmålet, konkluderes det i en av underlagsrapportene fra FNs klimapanel at vi derfor må innstille oss på omlegging, ikke justering av samfunnet. Det er vanskelig å se for seg at om- legging av samfunnet skal kunne skje uten en sterk offentlig sektor. Styrken vil først og fremst måtte bestå i vilje og evne Et tøffere klima betinger en tøffere klimapolitikk. Det refereres ofte til at klimaet i Norge kommer til å bli «våtere, varmere og villere». Dette betyr blant annet større belastning på fysisk infrastruktur og større fare for dramatiske naturskadehendelser, som dem vi fikk under den såkalte Oktoberflaumen på Vestlandet høsten 2014 og under de stadig hyppigere storflommene i Gudbrandsdalen. Disse hendelsene illustrerer at nivået på offentlige midler til drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur er for lavt. Svakt vedlikehold gir stor sårbarhet for ekstremvær. Hendelsene viser i tillegg at kvaliteten på offentlig planlegging er for svak. For få kommuneplanleggere og for liten vilje til å stille strenge nok krav til utbyggere bidrar i alt for mange tilfeller til å gjøre samfunnet ytterligere sårbart for klimaendringer. Voss var én av kommunene som ble hardt ram- met under Oktoberflaumen. Flere av de skadde byggene var nybygd. Voss kulturhus er ett eksempel. Bygget åpnet i 2011 og var bygd i henhold til gjeldende tekniske krav (TEK 10), og det forelå en nylig ut arbeidet flomsone (2006) fra NVE. NVE anbefalte at kommunen planla ut fra å tilpasse seg nivået for en 200årsflom, og i tillegg legge inn en høyde over antatt 200 års flomnivå  temahefte-39