– Vi sparer energi og får samtidig større tomatavling. Prøveprosjektet var så vellykket at vi nå legger om energiforsyningen for hele skolen. Kjempespennende og veldig artig å være med på, sier Joar Leon Berg, vaktmester og driftteknisk leder ved landbruksskolen i Nord-Trøndelag. Kollega Hans Nossum er ikke mindre begeistret for den grønne satsingen. – Skolen faset ut oljefyren for syv år siden, og vi har hatt pelletsovn. Nå har vi fått et anlegg som gjenvinner energien. Det tenkes mye miljø i fylket, og det er kjempebra å være en del av en slik utvikling, sier han. Problemet med å dyrke i drivhus i kalde Norge er at det trengs mye lys og varme. Sånn sett har deler av grøNN tekNOLOgI grønnere TOMATer: Arnar risan, driftsansvarlig, og vaktmestrene Hans nossum og Joar leon Berg(til høyre) synes det er spennende med grønn revolusjon i drivhusene. Pilotprosjektet ved Mære landbruksskole reduserte energibruken med 80 prosent, attpåtil ble det mer tomat. drivhusbransjen vært en miljøversting. De har pøst på med varme, ofte produsert med gass, for så å slippe overskuddsvarmen rett til værs gjennom åpne luker. Høster overskuddsvarme Det nye energianlegget på Mære startet opp i 2009-10 som et pilotprosjekt, det vil si det første av sitt slag. Effekten var meget vellykket, med 80 prosent redusert energiforbruk og CO2-utslippene så godt som helt borte. Fylkeskommunen satser derfor videre, med ny energiforsyning til skolens store og varierte bygningsmasse på 10.000 kvadratmeter. Energiforbruket forventes å gå ned med 70 prosent, fra to millioner kWh til 600 000 kWh. Prinsippet er å høste og lagre overskuddsvarmen slik at den kan brukes om igjen. Et drivhus har omtrent ingen isolasjon, og det er store svingninger i temperatur fra time til time og fra dag til dag. Til tider er varmeoverskuddet stort, og dette ble tidligere ventilert ut gjennom lufteluker. Derfor var det gunstig å prøve ut teknologien nettopp der. I drivhus spiller CO2 en viktig rolle. – Vi tilfører CO2 i drivhusene fordi det fremmer veksten av plantene. Jo mer vi kan stenge lukene, jo mer CO2 blir det til tomatene. Oppfinnerne var opptatt av klima, vi av plantene. Vi kan jo ikke bare spare energi, vi må ha produksjon også. Ved å spare energi har den nye teknologien ført til en stor økning i produksjonen. Fabelaktig samarbeid! sier Annar Risan, plantetekniker og driftsansvarlig for veksthusene. De tre fagfolkene ved Mære Landbrukstjeneste har ikke vært direkte involvert i utviklingen av teknologien, men de har bidratt med tjenester, deltatt på informasjonsmøter og interessert fulgt utviklingen. Nossum og Berg tror den nye energiforsyningen på arbeidsplassen ikke innebærer mer, men kanskje heller mindre arbeid. Automatisert og fjernstyrt – Driften er automatisert. I dag er det oppfinnerne som fjernstyrer anlegget uansett hvor de befinner seg i landet, mens vi går rundt og ser etter at ting er i orden. Så for oss er det mest snakk om overvåking. Det er bare bra å få færre oppgaver med energifor grønne løsninger 21 temahefte-39