– Vi sparer energi og får samtidig større tomatavling.
Prøveprosjektet var så vellykket at vi nå legger om
energiforsyningen for hele skolen. Kjempespennende
og veldig artig å være med på, sier Joar Leon Berg,
vaktmester og driftteknisk leder ved landbruksskolen
i Nord-Trøndelag.
Kollega Hans Nossum er ikke mindre begeistret
for den grønne satsingen.
– Skolen faset ut oljefyren for syv år siden, og vi har
hatt pelletsovn. Nå har vi fått et anlegg som gjenvinner
energien. Det tenkes mye miljø i fylket, og det er
kjempebra å være en del av en slik utvikling, sier han.
Problemet med å dyrke i drivhus i kalde Norge er
at det trengs mye lys og varme. Sånn sett har deler av
grøNN tekNOLOgI
grønnere TOMATer: Arnar risan, driftsansvarlig, og
vaktmestrene Hans nossum og Joar leon Berg(til høyre)
synes det er spennende med grønn revolusjon i drivhusene.
Pilotprosjektet ved Mære landbruksskole reduserte
energibruken med 80 prosent, attpåtil ble det mer tomat.
drivhusbransjen vært en miljøversting. De har pøst
på med varme, ofte produsert med gass, for så å
slippe overskuddsvarmen rett til værs gjennom åpne
luker.
Høster overskuddsvarme
Det nye energianlegget på Mære startet opp i 2009-10
som et pilotprosjekt, det vil si det første av sitt slag.
Effekten var meget vellykket, med 80 prosent redusert
energiforbruk og CO2-utslippene så godt som helt
borte. Fylkeskommunen satser derfor videre, med ny
energiforsyning til skolens store og varierte bygningsmasse
på 10.000 kvadratmeter. Energiforbruket forventes
å gå ned med 70 prosent, fra to millioner kWh
til 600 000 kWh.
Prinsippet er å høste og lagre overskuddsvarmen
slik at den kan brukes om igjen. Et drivhus har
omtrent ingen isolasjon, og det er store svingninger i
temperatur fra time til time og fra dag til dag. Til
tider er varmeoverskuddet stort, og dette ble tidligere
ventilert ut gjennom lufteluker. Derfor var det
gunstig å prøve ut teknologien nettopp der. I drivhus
spiller CO2 en viktig rolle.
– Vi tilfører CO2 i drivhusene fordi det fremmer
veksten av plantene. Jo mer vi kan stenge lukene, jo
mer CO2 blir det til tomatene. Oppfinnerne var
opptatt av klima, vi av plantene. Vi kan jo ikke bare
spare energi, vi må ha produksjon også. Ved å spare
energi har den nye teknologien ført til en stor økning
i produksjonen. Fabelaktig samarbeid! sier Annar
Risan, plantetekniker og driftsansvarlig for veksthusene.
De tre fagfolkene ved Mære Landbrukstjeneste
har ikke vært direkte involvert i utviklingen av
teknologien, men de har bidratt med tjenester, deltatt
på informasjonsmøter og interessert fulgt utviklingen.
Nossum og Berg tror den nye energiforsyningen
på arbeidsplassen ikke innebærer mer,
men kanskje heller mindre arbeid.
Automatisert og fjernstyrt
– Driften er automatisert. I dag er det oppfinnerne
som fjernstyrer anlegget uansett hvor de befinner
seg i landet, mens vi går rundt og ser etter at ting er
i orden. Så for oss er det mest snakk om overvåking.
Det er bare bra å få færre oppgaver med energifor
grønne løsninger 21
temahefte-39