HøsTer energi:
Aerotempere monteres
i taket i alle rom på
Mære landbruksskole.
luftfukterne høster
overskuddsenergi, som kan
lagres og brukes på nytt.
syningen. Dette er en stor arbeidsplass, og vi har
alltid mer enn nok å gjøre, sier Berg og Nossum.
– Er dere selv opptatt av klima og miljø?
– Ja, det vil jeg si. Det å spare strøm er en del av
jobben, og det er blitt stadig mer fokus på miljø på
arbeidsplassen. Oljebrennerne er borte, ikke bare her,
men på alle de videregående skolene i fylket, sier
Nossum.
– Det påvirker oss privat også, tilføyer Berg. – Nå
har jeg installert varmepumpe hjemme. Vi snapper
opp tips om hvordan vi selv kan spare energi.
På vei til å bli fossilfri
Energiforsyningen som nå bygges for hele skolen på
Mære koster 15 millioner kroner. For Nord-
Trøndelag fylkeskommune, som eier skolen, blir
kostnaden «bare» 3.3 millioner kroner. Gründerne
i firmaet Gether AS går inn med 5 millioner kroner
og Enova med 6.7 millioner kroner.
– Vi har et klart definert trepartssamarbeid. At
Enova går inn med såpass mye viser at de har stor
tro på konseptet. Det har vi også, sier Rune Gjermo,
eiendomssjef i fylkeskommunen.
Han forteller at da hans forgjenger og skolens daværende
rektor gikk inn for prosjektet var motivet
først og fremst å finne nye og mer klimaog
energi
vennlige løsninger. Energibesparelsene vil over tid
finansiere investeringen, og Mære Landbruksskole
har allerede oppnådd reduserte strømutgifter. Det
er alltid risiko involvert ved utvikling av ny
teknologi, men nordtrønderne besluttet politisk at
Mære skulle bli en arena for klimariktige løsninger.
Det angrer de ikke på i dag, forteller en entusiastisk
eiendomssjef.
– CO2-utslippene er redusert med 99 prosent,
energibruken med 80 prosent, og i tillegg ble det en
mye større tomatproduksjon. Nå gjenstår det bare å
industrialisere teknologien for større grad av serieproduksjon,
og i så måte er flere selskaper i NordTrøndelag
aktive medspillere.
Rune Gjermo tror det er viktig å involvere de
ansatte når en skal sette i gang såpass store prosjekter
på en arbeidsplass.
– Det tror jeg er av aller største betydning. Ellers
hadde nok ikke dette blitt noen suksess. Skolen har
bidratt mye, både med arbeidstimer og grunnarbeid.
I tillegg er prosjektet verdifullt for undervisningen,
der det gir elevene reelle fysiske prosesser de kan
studere på nært hold. Vi er fornøyd med dette prosjektet
på alle måter, sier Rune Gjermo.
22
temahefte-39