HøsTer energi: Aerotempere monteres i taket i alle rom på Mære landbruksskole. luftfukterne høster overskuddsenergi, som kan lagres og brukes på nytt. syningen. Dette er en stor arbeidsplass, og vi har alltid mer enn nok å gjøre, sier Berg og Nossum. – Er dere selv opptatt av klima og miljø? – Ja, det vil jeg si. Det å spare strøm er en del av jobben, og det er blitt stadig mer fokus på miljø på arbeidsplassen. Oljebrennerne er borte, ikke bare her, men på alle de videregående skolene i fylket, sier Nossum. – Det påvirker oss privat også, tilføyer Berg. – Nå har jeg installert varmepumpe hjemme. Vi snapper opp tips om hvordan vi selv kan spare energi. På vei til å bli fossilfri Energiforsyningen som nå bygges for hele skolen på Mære koster 15 millioner kroner. For Nord- Trøndelag fylkeskommune, som eier skolen, blir kostnaden «bare» 3.3 millioner kroner. Gründerne i firmaet Gether AS går inn med 5 millioner kroner og Enova med 6.7 millioner kroner. – Vi har et klart definert trepartssamarbeid. At Enova går inn med såpass mye viser at de har stor tro på konseptet. Det har vi også, sier Rune Gjermo, eiendomssjef i fylkeskommunen. Han forteller at da hans forgjenger og skolens daværende rektor gikk inn for prosjektet var motivet først og fremst å finne nye og mer klimaog energi vennlige løsninger. Energibesparelsene vil over tid finansiere investeringen, og Mære Landbruksskole har allerede oppnådd reduserte strømutgifter. Det er alltid risiko involvert ved utvikling av ny teknologi, men nordtrønderne besluttet politisk at Mære skulle bli en arena for klimariktige løsninger. Det angrer de ikke på i dag, forteller en entusiastisk eiendomssjef. – CO2-utslippene er redusert med 99 prosent, energibruken med 80 prosent, og i tillegg ble det en mye større tomatproduksjon. Nå gjenstår det bare å industrialisere teknologien for større grad av serieproduksjon, og i så måte er flere selskaper i NordTrøndelag aktive medspillere. Rune Gjermo tror det er viktig å involvere de ansatte når en skal sette i gang såpass store prosjekter på en arbeidsplass. – Det tror jeg er av aller største betydning. Ellers hadde nok ikke dette blitt noen suksess. Skolen har bidratt mye, både med arbeidstimer og grunnarbeid. I tillegg er prosjektet verdifullt for undervisningen, der det gir elevene reelle fysiske prosesser de kan studere på nært hold. Vi er fornøyd med dette prosjektet på alle måter, sier Rune Gjermo. 22  temahefte-39