skapt for å tåle
morgendagens styrtregn
Jonny Skjelvik har jobbet som anleggsarbeider i 45 år. Klimaendringer
har aldri tidligere vært noe tema. Men nå legger både han og
Foto: Roald Bruen Olsen
VikTig MilJøTilTAk: spesialkonsulent
einar Jenssen i grønn etat sier åpning
av vannløp er et viktig forebyggende
tiltak. Pent er det også.
kollegene merke til at noe skjer.
Tekst: KRISTINE ASKVIK Foto: INGVILD FESTERVOLL MELIEN
Sommersolen varmer og Jonny Skjelvik titter rundt i
parken han var med og ferdigstille i fjor. I ett år
jobbet Skjelvik med Håsteinarparken. Allerede like
etter frokost er det noen som går tur her.
– Det var utfordrende og veldig kjekt, et fantastisk
prosjekt å være med på, sier han.
Lite minner om rekordnedbør akkurat denne
dagen, men overvann er en utfordring når det regner
som mest.
– Bergen har vært en foregangskommune når det
gjelder å håndtere overvann, men nå ser vi at nedbørsmengdene
tilsynelatende blir større år for år.
Der det før var vanlig at kapasiteten i rørene ble
vannet og trykket forsterkes. Ved akutt store mengder
kan avløpssystemet overbelastes og gi oversvømmelser.
Ulike løsninger benyttes nå etter hvert for å
forsinke vannføringen, for eksempel ved oppsamling
i bassenger.
At det regner i Bergen er ingen nyhet, men en økt
tendens som følge av klimaendringer er at det kan
komme mye på en gang. Det må tenkes nytt for å
forebygge problemene.
Ferskeste eksempel på ekstremvær i Bergen er
«Nina», som raste vilt i området i januar 2015. Skadene
ble omfattende, først og fremst som følge av de enorme
vindkreftene. Sterke regnskyll har det ellers vært flere
av. Og stadig hyppigere overflommes Bryggen på
grunn av springflo og gradvis stigende havnivå.
Einar Jenssen fastslår at unormalt store nedbørsmengder
har ført til økt beredskap, mer innsats med
å få åpnet kummer som er gått tett og flere og større
reparasjoner av veier og anlegg som følge av flom.
Bergen er spesielt utsatt. På årsbasis regner det tre
sprengt en gang hvert femte år, ser vi nå at dette
skjer hvert år, sier Skjelvik.
Når et rør går i stykker fordi det kommer mer
vann enn hva det er dimensjonert for, påvirker det
både hverdagen til folk i området og Skjelviks
arbeidshverdag.
– Når rørene og grunnen blir ødelagt fører det til at
vi må grave mer og stenge av flere områder. Det
skaper problemer for folk. Det er også veldig arbeidskrevende,
noe som gjør at det koster mye, sier Skjelvik.
Åpent vann
Han synes det er flott at Håsteinarparken leder vannet
30 grønne løsninger
temahefte-39