fagLIg INNSpILL ovenfor. Det er høy kvalitet i uterom, detaljer og materialbruk. Prosjektet er også kjent for sin miljø profil. Det er for dårlig skjerming mellom private uteplasser og badeplassen, og boliggaten gjennom bebyggelsen burde hatt et romsligere tverrsnitt for å sikre bedre solforhold i boliger og balkonger i bakkant. Spikerfabrikken (Nymannsmarkå) i Stavanger ligger også på tidligere næringsareal i bydelen Storhaug. Prosjektet har en noe lavere tetthet enn de fleste andre prosjektene og vitner om hvilke boligkvaliteter dette kan utløse. Gårdsrommet ligger på bakkeplan og er tilgjengelig for allmennheten. Det har frodig vegetasjon med flere lekesteder og møteplasser for ulike brukergrupper. Problemene vi har registrert kan kategoriseres i tre typer: Tilknytningen til byen er dårlig ivaretatt. Mange prosjekter kan beskrives som sovebyer i byen, og de gir lite tilbake til byen i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på gateplan. Å nyte uten å yte er å være «gratispassasjer». Prosjektene kommer som enkeltreguleringer, og dette stiller store krav til kommunen med å ta vare på «sømmene» mellom prosjektene. Tettheten og arealknappheten er det største problemet. Det gir seg utslag i trange uterom uten plass til de mest nødvendige funksjoner. Trange uterom gir skyggefulle arealer på bakken med dårlige sol-og lysforhold på terrasser, balkonger og i boliger. Det fører også til problemer med innsyn og manglende privatliv. Problemer som skyldes høy tetthet kan vanskelig utbedres i framtiden. Utformingen av uterommene forteller om varierende intensjoner og kompetanse hos utbyggere og prosjekterende. De fleste fellesarealene på lokk er nakne og golde med lite eller ingen vegetasjon. Spesielt savnes trær. Det legges vekt på estetiske sider mer enn brukskvalitet. Barnas behov for arealkrevende lek er lavt prioritert og må finne sted utenfor prosjektene. Trange uterom med lite vegetasjon kan være en utfordring i klimasammenheng: de bidrar lite til naturlig fordrøyning av overflatevann. Bruk av vegetasjon vil i tillegg kunne bidra til bedre lokalklima og biologisk mangfold i byen. Det bygges mange byboligprosjekter med trange og dårlige uterom. En fersk studie viser at dette også kan gjelde mindre byer og tettsteder, og at man kan finne nye boligområder som ikke har noe felles uterom i det hele tatt. Det rammer alle beboere, men først og fremst barn og eldre som har mindre bevegelsesradius. Kommunene har det overordnete ansvaret for å sikre en helhetlig byutvikling, blant annet tilgang til friområder, skoler og barnehager osv. Alle aktører har et ansvar for å sikre tilstrekkelig store og gode uterom. Utbygger og de prosjekterende har et særlig ansvar for utformingen og opparbeidingen av uterommene. Til tross for at alle de fire kommunene har hatt juridiske bestemmelser med krav til uterom, er kvaliteten i det som bygges for dårlig. Dette er et tankekors. Dersom man ønsker å oppnå politisk formulerte mål om gode boliger og gode bomiljøer, bør offentlige myndigheter på både statlig og kommunalt nivå sette i verk tiltak for å sikre gode uterom i den tette byen. BAdeVennlig: georgernes Verft i Bergen har gitt byen en ny og populær badeplass og promenade langs sjøen. TrAnge uTrerOM: Til tross for beplantning blir inntrykket trist når det bygges så trangt som her på Jåttåvågen i stavanger.  temahefte-39