roboten – venn
eller fiende?
Hvordan takle et arbeidsliv der lastebilsjåfører og advokatsekretærer
forsvinner, pilotene er til pynt og roboter overtar jobben til kollegaen
din? Brett opp erma, bli venn med teknologien og forbered deg på
morgendagen.
Tekst: ALBERT H. COLLETT Foto: OLE MORTEN MELGÅRD
– Skillet mellom menneske og verktøy endrer seg.
Før var maskinene dumme. Nå kan vi spørre roboten
hvorfor den har kjøpt fire kasser bananer, og den
svarer fornuftig, sier Anders Kofod-Petersen. Han er
professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
ved NTNU i Trondheim, der han tok
doktorgraden i kunstig intelligens. Dessuten er han
visedirektør ved Alexandra Instituttet i København.
Professoren er framtidsoptimist. Han tror basale
behov kan bli gratis, og at vi nesten ikke trenger å
arbeide. Enn så lenge er vi ikke der, og heldigvis, varme
hender vil alltid trengs. La oss ta det skritt for skritt.
Yrker forsvinner
– De nye flyene som leveres i dag klarer seg fint
alene. Vi kommer til å trenge piloter så lenge vi har
eldre fly i lufta, men yrket er gradvis på vei ut. At det
likevel sitter piloter i de nye flyene, handler først og
fremst om psykologi, sier Kofod-Petersen.
Egentlig vet vi det fra før. Dronene som dreper i
Afghanistan og Jemen har vi sett på tv. De små som
tar bilder får du snart kjøpt på Clas Ohlsson.
Samtidig skjer mye uten at vi legger merke til det. I
København, der professoren har hovedjobben sin, er
metroen førerløs:
– Den kan kjøre døgnet rundt, den er stabil, og
har få ulykker. Det samme kommer på vegene. Alt i
dag er computere bedre sjåfører enn mennesker.
Yrket som lastebilsjåfør er på veg til historiebøkene.
Mange sekretærfunksjoner er borte for lenge
siden. Alle fyller ut sin egen reiseregning. I dag har
vi kommet et hakk lenger. Kofod-Petersen bruker
advokatsekretærene som eksempel:
– Jobben deres var i stor grad å gå til arkivene for
å finne tilsvarende saker som advokatene trengte
som grunnlag i arbeidet. Slikt gjør datamaskinene
mye mer effektivt og presist. I USA finnes det nesten
ikke advokatsekretærer igjen. I Norge er Skatteetaten
et typisk eksempel. Der har masse jobber forsvunnet,
men der har det vært nok av andre oppgaver for de
ansatte å ta fatt på.
Slik kan vi fortsette. To forskere ved Oxford Martin
School har funnet ut at om tjue år har halvparten av
dagens yrker forsvunnet. Bønder, butikkmedarbeidere
og resepsjonister blir det antakelig svært få av.
Intelligente maskiner
Spørsmålet kommer til å trenge seg på i enda sterkere
grad enn før med den tredje industrielle revolusjonen:
Inntoget for kunstig intelligens.
Kofod-Petersen trekker fram IBMs datamaskin
Watson, som svarer på alle mulige spørsmål med
vanlig tale. Opprinnelig ble den utviklet for å kunne
delta i Jeopardy. I 2011 slo den to tidligere vinnere
av Jeopardy i USA, uten å være koblet til internett,
og vant førstepremien på en million dollar. Watson
kan behandle 500 gigabyte i sekundet. Det tilsvarer
en million bøker. Nå er den på full fart inn i helsevesenet.
IBM satser tungt.
– En vanlig lege har oversikt over 20 ulike kreftformer.
Watson har stålkontroll på 278. Derfor vil
jeg helst bli diagnostisert av Watson, men behandlingen
vil jeg ha av en lege, sier Kofod-Petersen.
Mangler hender
Der er han ved et kjernepunkt. Det er noe arbeid
maskinene faktisk ikke kan gjøre, om de blir aldri så
intelligente. Blant annet har de ikke varme hender.
De er faktisk ganske dårlige på hender i det hele tatt:
– Finmekanikk er krevende å robotisere. Å få til
koordinasjonen og motorikken vi har i fingrene er
vanskelig og tar tid.
4
temahefte-40