roboten – venn eller fiende? Hvordan takle et arbeidsliv der lastebilsjåfører og advokatsekretærer forsvinner, pilotene er til pynt og roboter overtar jobben til kollegaen din? Brett opp erma, bli venn med teknologien og forbered deg på morgendagen. Tekst: ALBERT H. COLLETT Foto: OLE MORTEN MELGÅRD – Skillet mellom menneske og verktøy endrer seg. Før var maskinene dumme. Nå kan vi spørre roboten hvorfor den har kjøpt fire kasser bananer, og den svarer fornuftig, sier Anders Kofod-Petersen. Han er professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU i Trondheim, der han tok doktorgraden i kunstig intelligens. Dessuten er han visedirektør ved Alexandra Instituttet i København. Professoren er framtidsoptimist. Han tror basale behov kan bli gratis, og at vi nesten ikke trenger å arbeide. Enn så lenge er vi ikke der, og heldigvis, varme hender vil alltid trengs. La oss ta det skritt for skritt. Yrker forsvinner – De nye flyene som leveres i dag klarer seg fint alene. Vi kommer til å trenge piloter så lenge vi har eldre fly i lufta, men yrket er gradvis på vei ut. At det likevel sitter piloter i de nye flyene, handler først og fremst om psykologi, sier Kofod-Petersen. Egentlig vet vi det fra før. Dronene som dreper i Afghanistan og Jemen har vi sett på tv. De små som tar bilder får du snart kjøpt på Clas Ohlsson. Samtidig skjer mye uten at vi legger merke til det. I København, der professoren har hovedjobben sin, er metroen førerløs: – Den kan kjøre døgnet rundt, den er stabil, og har få ulykker. Det samme kommer på vegene. Alt i dag er computere bedre sjåfører enn mennesker. Yrket som lastebilsjåfør er på veg til historiebøkene. Mange sekretærfunksjoner er borte for lenge siden. Alle fyller ut sin egen reiseregning. I dag har vi kommet et hakk lenger. Kofod-Petersen bruker advokatsekretærene som eksempel: – Jobben deres var i stor grad å gå til arkivene for å finne tilsvarende saker som advokatene trengte som grunnlag i arbeidet. Slikt gjør datamaskinene mye mer effektivt og presist. I USA finnes det nesten ikke advokatsekretærer igjen. I Norge er Skatteetaten et typisk eksempel. Der har masse jobber forsvunnet, men der har det vært nok av andre oppgaver for de ansatte å ta fatt på. Slik kan vi fortsette. To forskere ved Oxford Martin School har funnet ut at om tjue år har halvparten av dagens yrker forsvunnet. Bønder, butikkmedarbeidere og resepsjonister blir det antakelig svært få av. Intelligente maskiner Spørsmålet kommer til å trenge seg på i enda sterkere grad enn før med den tredje industrielle revolusjonen: Inntoget for kunstig intelligens. Kofod-Petersen trekker fram IBMs datamaskin Watson, som svarer på alle mulige spørsmål med vanlig tale. Opprinnelig ble den utviklet for å kunne delta i Jeopardy. I 2011 slo den to tidligere vinnere av Jeopardy i USA, uten å være koblet til internett, og vant førstepremien på en million dollar. Watson kan behandle 500 gigabyte i sekundet. Det tilsvarer en million bøker. Nå er den på full fart inn i helsevesenet. IBM satser tungt. – En vanlig lege har oversikt over 20 ulike kreftformer. Watson har stålkontroll på 278. Derfor vil jeg helst bli diagnostisert av Watson, men behandlingen vil jeg ha av en lege, sier Kofod-Petersen. Mangler hender Der er han ved et kjernepunkt. Det er noe arbeid maskinene faktisk ikke kan gjøre, om de blir aldri så intelligente. Blant annet har de ikke varme hender. De er faktisk ganske dårlige på hender i det hele tatt: – Finmekanikk er krevende å robotisere. Å få til koordinasjonen og motorikken vi har i fingrene er vanskelig og tar tid. 4 temahefte-40