FLyKtNINGer MeD FAGBreV – Tenk deg at du kommer fra et krigsherjet land og har et langvarig brudd i utdanningen din. Eller kanskje du var gravemaskinfører i hjemlandet, men plutselig befinner du deg i et land med helt andre grunnforhold. Da er det ikke sikkert at det du kan har noen overføringsverdi, sier Vigdis Thoresen, leder for Virksomhet Flyktning i Ålesund. Begynner på nytt Og kanskje har vi ikke vondt av å tenke litt på hvilke utfordringer det byr på å være flyktning, alle vi som synes det er slitsomt med endringene på jobben, som sender postkort i stedet for Snap og synes alt var bedre før. For selv om noen flyktninger har høy utdanning og andre har jobbet med yrkesfag i hjemlandet, får de færreste brukt den kompetansen de har. Akkurat nå er det svært mange barn og unge som kommer alene til Norge, og mange har liten eller ingen skole dYKtiG GJenG: disse gang. Uansett bakgrunn må alle flyktninger lære gått. Vi måtte få til et opplegg tilpasset deres behov, flinke konsulentene får seg et nytt språk og nye skikker, venne seg til ny mat understreker hun. flyktninger i Ålesund ut i og nytt klima. Kanskje må de ta grunnskolefag på Nå har det første kullet snart opparbeidet seg de jobb. fra venste Cathrine nytt, deretter omskolere seg. Til sist blir kanskje mange tusen timene praksis som er obligatoriske før Yndestad, leder Vigdis thoresen med hunden una, legen helsefagarbeider, eller bussjåfør. en kan avlegge fagprøve. Andre er klar til ta serti- Cathrine sørum, Åshild fikat som bussjåfør. marie skårbrevik og milla Skreddersøm – Når det kommer en familie med mange barn er Galic. – Vi kartlegger flyktningenes realkompetanse og det veldig viktig at i hvert fall en av foreldrene får en prøver så godt vi kan å bygge videre på den, sier skikkelig jobb og kan være en god rollemodell, sier Thoresen. Jevnlig samler hun sine medarbeidere for å Thoresen. Nylig grep hun sjansen og overtok driften finne løsninger som er tilpasset hver enkelt. De skaffer av kantina i Rådhuset da den ble lagt ut på anbud, praksisplasser der folk kan hospitere noen uker for å se så nå kan flere flyktninger få arbeidstrening der. om dette er en yrkesvei de kan satse på, de kontakter aktuelle høyskoler eller starter egne kurs. Ingen fasit Skreddersøm, kaller Thoresen det. Og det fun-– Arbeidsmarkedet forandrer seg, gruppa av gerer. Hittil har Ålesund greid å få nesten nitti pro-flyktninger forandrer seg, politikken også. Det sent av de bosatte flyktningene ut i jobb eller videre gjelder å snu seg raskt. Det er mange måter å jobbe studier. på, det fins ingen fasit i dette arbeidet og jeg har slett – De fleste sikter mot fagbrev. Det er viktig å ha et ikke svaret på alt. Her i Ålesund er det veldig mange mål å jobbe mot, både for analfabeter og de med høy gode krefter som drar lasset sammen, vi har dyktige utdanning, fastslår hun. ledere og ryddige driftsavtaler. Ikke minst er Basert på kunnskap om arbeidsmarkedet har arbeidet vårt godt politisk forankret, sier Thoresen. flyktningkontoret valgt å satse på fagutdanning innen Hun mener det er viktig å være bevisst hvordan salg-og service, samt helsefag. Grundig norskopp-man omtaler folk i den gruppa man er satt til å jobbe læring må alltid komme først. for. Det gjelder å være litt ydmyk, se den enkelte og deres ressurser, uten å miste fagligheten. Selv er hun Med fagbrev i sikte utdannet barnevernspedagog med videreutdanning – Vi har kjørt praksiskandidatløpene, sier Thoresen. i familieterapi. Hun har studert flerkulturell forstå- For noen år siden opprettet de en tilrettelagt fag-else, og nylig tok hun sexologi. utdanning innen helsefag, der flyktningene gikk på – Arbeidslivet er tøft. For å henge med og hindre å skole fem dager i uka. bli utbrent er det bra med påfyll. Min erfaring er at – Skulle de gått en dag i uka, slik etnisk norske du får bruk for det du lærer, uansett hva det er, sier praksiskandidater i helsefag gjør, hadde det ikke Vigdis Thoresen. < kompetanse for framtida 31  temahefte-40