FOrSKNING du får det til hvis du vil Viktig budskap til alle som lurer på om de greier å henge med i den digitale utviklingen på jobben: Du kan hvis du må. Tekst: ELLEN STAI Foto: WERNER JUVIK – Hvis jobben krever at du lærer deg det nye dataprogrammet, så klarer du det dersom arbeidsgiver legger til rette for det, sier forsker Rolf K.Andersen ved forskningsstiftelsen Fafo. På oppdrag fra LO har han og kollega Tove Mogstad Aspøy laget rapporten Digital kompetanse i arbeidslivet som ble ferdig i juni 2015. Her har de analysert de norske resultatene fra PIAAC-undersøkelsen, en slags Pisa-undersøkelse for voksne i OECD-landene. I tillegg har de foretatt case-studier i to ulike bransjer; bilverksted og hjemmebaserte tjenester. Mer enn sosiale medier I Norge bruker 84 prosent av oss pc på jobben. Forskerne fant ut at en av seks mener de ikke har gode nok ferdigheter til å gjøre jobben bra nok. Så spørs det hva som er bra nok? – Selv om noen har en følelse av ikke å strekke til, er det ikke sikkert det er slik. Det går et skille mellom subjektiv og objektiv kompetanse, sier Aspøy. Hun påpeker at mange som hevder de ikke kan data faktisk kan ganske mye. For hva er egentlig digital kompetanse? – Mange tror det handler om å beherske Snapchat og twitter, men digital kompetanse er noe annet og mer enn sosiale medier. Behersker du dataverktøyet du primært bruker på jobben, har du digital kompetanse, sier Aspøy. Ingen måtte gå På arbeidsplassene forskerne undersøkte viste det seg at alle hadde klart overgangen fra manuelle oppgaver til data. Ingen var blitt nødt til å slutte i jobben fordi de ikke fikk det til. Digitaliseringen av det norske samfunnet har foregått gradvis, og for de fleste skjedde den største og vanskeligste overgangen da vi gikk fra papir til pc. Etterpå har utviklingen gått sin gang, trinn for trinn, og de aller fleste greier å følge med. Selv om de yngre lærer fortere, er alder ingen hindring. – Hvis alle på jobben skal henge med i utviklingen handler det om tre banale ting, sier Andersen. – De ansatte har ikke noe valg, jobben må legge til rette for læring, og man må lage noen tilpasninger for å få med de eldre som ofte har mindre dataerfaring enn de yngre. Læring på tvers Ikke minst er det viktig at arbeidstakerne skjønner poenget med det nye. Er det et nyttig verktøy, eller vil det komplisere jobben min? – Ser du ikke hensikten er det vanskeligere å motivere seg, sier Andersen. – Det er viktig at arbeidsgiveren har en kompetanseplan og bruker den. Opplæringen må føles relevant, folk må ha en forståelse av hvor man er på vei. Spørsmålet er om bedriften har nok samlet kompetanse til å foreta digitale sprang og drive innovasjon? – Det finnes kurs for det meste, men det viktigste er læring på tvers, at du har noen på jobben du kan spørre, og da mener jeg ikke helpdesk, for det kan være en høy terskel å forsere, sier Aspøy. Forskerne fant at såkalte superbrukere var viktige, en leder eller kollega som var lett å spørre og villig til å dele kunnskap. Har du noen å spørre når du står fast, vil de aller fleste lære etter hvert. – Vi så at mange gikk fra holdningen: Dette kommer aldri til å gå, til: Det gikk jo bra! forsKerne: tove mogstad aspøy og rolf K.andersen ved fafo har funnet ut hvordan det står til med nordmenns digitale ferdigheter. Norge skårer høyt Norske voksne har ferdigheter som ligger over OECD-snittet i lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Andelen som ligger på det øverste nivået innenfor problemløsning i IKT-miljø, er størst i alderen 25 til 34 år. Det er også denne aldersgruppen som har høyest gjennomsnittlig skår i leseferdighet og tallforståelse. PIACC står for Program for International Assessment of Adult Competencies. (Kilde: SSB)  temahefte-40