eLverUm vgs – Med det mener jeg rett og slett at vi gjør to forskjellige jobber. Lærerne har ansvar for å få elevene gjennom pensum, mens vi er ansvarlig for at elevene faktisk møter opp og får den støtten de trenger for å klare seg gjennom skoledagen. Det hører ikke til rutinene, men det har hendt at Aina har reist hjem til elever som ikke har møtt opp, fått dem opp av senga og på skolen. Og de har takket henne etterpå. – Jeg har fått blomster på siste skoledag, og tilbakemelding om at dette hadde de aldri klart uten den hjelpen de har fått. – Da opplever jeg virkelig at den jobben jeg gjør er meningsfull, sier hun. Kjenner elevene og miljøet Fagarbeiderne ved skolen er til stor hjelp for pedagogene, og spesielt faglærere som kanskje har en klasse bare to–tre timer i uka. – Når vi følger enkeltelever, er vi med gjennom hele skoledagen. Vi kan se atferdsforandringer og tyde miljø og stemningsskifter på en helt annen måte fordi vi er mye sammen med elevene over lang tid og kjenner dem godt, sier hun. Samarbeidet med lærerne er generelt godt, mener Aina, men hun skulle gjerne hatt noe mer tid. – Det står ikke på viljen hos oss eller lærerne. Men når det ringer ut, skal vi videre sammen med eleven, mens lærerne må bruke tida til å forberede neste time. Derfor får vi lite tid sammen, fortsetter hun. Fagarbeiderne følger elevene i friminuttene, og kan fange opp trakassering og mobbetendenser før det utarter. I tillegg tar de gjerne en runde i kantina med jevne mellomrom for å fange opp elever som vegrer seg for å gå til undervisningen. – Kantina er «forbudt» område når det er undervisning, særlig for dem som helst skulle ha vært et annet sted, det vil si i klasserommet, sier Aina Rognerud. Trøster og stiller krav Noen elever trenger en voksen å snakke med og ha tillit til. – Vi forsøker å bruke tid på å bygge gode relasjoner ved blant annet å bruke elevenes egne interesser som utgangspunkt for samtalene. – Vi blir en slags blanding av støttekontakt og masekopp i hverdagen, en som skal trøste og støtte elevene når det er nødvendig, men samtidig stille krav til dem slik at de blir i stand til å fullføre videre gående utdanning, sier Aina. Vernepleieren koordinerer I dag skal den tilrettelagte klassen bake fastelavns boller, og det er full fart på skolekjøkkenet. Noen er i gang med å trille ut boller, andre pisker krem, og noen gjør i stand trillevogna med kopper, glass og asjetter. Vernepleier Anne-Karin E. Brenden er kontakt lærer for de ni elevene i den tilrettelagte klassen. Hun tilhører det pedagogiske personalet, men har også flere andre arbeidsoppgaver. Hun skal blant annet følge opp støttetiltak for hver av elevene, bistå dem som trenger hjelpemidler og er kontaktperson for ekstern hjelp fra andre virksomheter i kommunen. – Jeg har en slags koordinerende ansvarsrolle mellom pedagogene og fagarbeiderne som følger opp elevene, sier hun. Kan litt om veldig mye Aina Rognerud følger oss ut fra skolekjøkkenet, men må snart haste videre. En av lærerne er blitt syk, og siden hun likevel skal følge en elev i klassen, må hun steppe inn som en slags «vikar». – Jeg kan ikke overta selve undervisningen, men jeg har fått noen oppgaver som jeg kan sette dem i gang med, og være til stede som voksenperson. Jeg skal ikke være pedagog, men jeg kan hjelpe dem etter beste evne hvis de står fast, sier hun. – Vi følger elever og klasser i mange fag, og kan etter hvert litt om veldig mye. Derfor kan vi også brukes når slike nødløsninger er nødvendig, smiler hun. tilrettelegging: anne-karin e. Brenden er vernepleier og kontaktlærer for elevene i den tilrettelagte klassen. Fra venstre: aleksander Huse, lill katrin gottenborg, annekarin e. Brenden, Ottar k. Bryhni, einar langmyren og omsorgsarbeider Monica rønning.  temahefte-41