fagLIg INNspILL Vi trenger kontorfaglig kompetanse Utdanningsdirektoratet la nylig fram en omfattende rapport om yrkesfagene. Det foreslås store endringer, blant annet nedlegging av hele 32 yrkesfag og oppretting av nye utdanningsprogram. Britt silseth er leder av seksjon kontor og administrasjon i fagforbundet. 10 Fagforbundet organiserer mange med fagbrev, og vi bidrar kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle yrkesfaglig utdanning. Derfor er det positivt at direktoratet foreslår å opprette et eget utdanningsprogram for IKT-og mediefag. Men samtidig er vi svært overrasket og skuffet over forslaget om å avvikle kontorog administrasjonsfaget. I rapporten påstås det at kontor- og administrasjonsfaget har liten eller ingen betydning for arbeidslivet. Fagforbundet er uenig, og mener at arbeidslivet trenger kontorfaglig kompetanse. Arbeidsoppgaver tilpasset et kontorfaglig nivå fins i både offentlig og privat sektor, men det er ofte en utfordring å samle dem i én stilling. Videre er det mange i arbeidslivet som opplever at kontorfaglærte bidrar med viktig kompetanse i arbeidsfellesskapet. Dette gjelder særlig arbeid knyttet til administrative oppgaver som i utgangspunktet ikke bør legges inn i stillinger beregnet på arbeidstakere med lengre utdannelse. Dette gjelder flere forskjellige typer registreringsoppgaver, samt det å arrangere møter og konferanser. Lederstøtteoppgaver er en annen type oppgaver hvor kontor- og administrasjonsfaglærte kan gjøre en solid jobb. Overkvalifisert arbeidskraft settes i dag til å utføre arbeid som kunne passet bedre for faglærte. Ofte fører dette til stor gjennomtrekk av ansatte og misnøye blant dem som har disse stillingene. Fagforbundet mener nedlegging av kontor-og administrasjonsfaget er feil. Vi syns det vil være langt bedre å se nærmere på fagsammensetningen, spesielt på vg2, hvor det i dag er felles løp for salgsfaget og for kontor-og administrasjonsfaget. Dessuten er det god søkning til kontor- og administrasjonsfaget, og vi mener at nedlegging av faget vil ødelegge muligheten til å tilføre arbeidslivet fagarbeidere som kan gjøre arbeidsdelingen bedre. Nedleggelse uten at faginnholdet erstattes av andre fag, er også unødvendig drastisk. Det er en høy andel som gjennomfører utdanningen, og det er høy sysselsetting etter endt utdannelse. Arbeidslivet skal inkludere alle, men ikke alle trenger høyere utdanning, og et viktig prinsipp er rett kompetanse på rett plass. IKT-fag representerer en viktig del av framtidas næringsutvikling, og det må derfor satses stort på IKT også i yrkesopplæringen. I rapporten foreslås det å opprette et nytt utdanningsprogram for IKT- og mediefag. Dette vil synliggjøre IKT og teknologi i tilbudsstrukturen. Høstens Yrkes-NM i Bergen viste at engasjementet for IKT-servicefaget er på topp. For første gang var IKT-servicefaget et visningsfag med egen stand, og hundrevis av interesserte ungdommer strømmet til. Til tider var det vanskelig å komme fram i folkemengden. I det nye utdanningsprogrammet får elevene mulighet for å spesialisere seg i IKT-fag allerede på vg1. Målet er at IKT-kompetansen blir dypere og at programmering kommer inn som fag tidlig i utdanningsløpet. Kryssløp fra andre utdanningsprogram skal fjernes. Forhåpentligvis vil dette skape et læringsmiljø preget av entusiasme for IKT, og at dette blir et naturlig valg for unge datainteresserte. Den planlagte faglige fordypningen vil dessuten løfte sluttkompetansen til et nivå som vil passe bransjens behov bedre. IKT-tjeneste temahefte-44