fagLIg INNspILL
Vi trenger kontorfaglig
kompetanse
Utdanningsdirektoratet la nylig fram en omfattende rapport om
yrkesfagene. Det foreslås store endringer, blant annet nedlegging
av hele 32 yrkesfag og oppretting av nye utdanningsprogram.
Britt silseth er leder
av seksjon kontor og
administrasjon
i fagforbundet.
10
Fagforbundet organiserer mange med fagbrev,
og vi bidrar kontinuerlig med å forbedre
og videreutvikle yrkesfaglig utdanning. Derfor
er det positivt at direktoratet foreslår å opprette
et eget utdanningsprogram for IKT-og mediefag.
Men samtidig er vi svært overrasket og
skuffet over forslaget om å avvikle kontorog
administrasjonsfaget.
I rapporten påstås det at kontor- og administrasjonsfaget
har liten eller ingen betydning for
arbeidslivet. Fagforbundet er uenig, og mener at
arbeidslivet trenger kontorfaglig kompetanse.
Arbeidsoppgaver tilpasset et kontorfaglig nivå
fins i både offentlig og privat sektor, men det er
ofte en utfordring å samle dem i én stilling. Videre
er det mange i arbeidslivet som opplever at kontorfaglærte
bidrar med viktig kompetanse i arbeidsfellesskapet.
Dette gjelder særlig arbeid knyttet til
administrative oppgaver som i utgangspunktet
ikke bør legges inn i stillinger beregnet på arbeidstakere
med lengre utdannelse.
Dette gjelder flere forskjellige typer registreringsoppgaver,
samt det å arrangere møter og
konferanser. Lederstøtteoppgaver er en annen
type oppgaver hvor kontor- og administrasjonsfaglærte
kan gjøre en solid jobb. Overkvalifisert
arbeidskraft settes i dag til å utføre arbeid som
kunne passet bedre for faglærte. Ofte fører dette
til stor gjennomtrekk av ansatte og misnøye
blant dem som har disse stillingene.
Fagforbundet mener nedlegging av kontor-og
administrasjonsfaget er feil. Vi syns det vil være
langt bedre å se nærmere på fagsammensetningen,
spesielt på vg2, hvor det i dag er felles løp for salgsfaget
og for kontor-og administrasjonsfaget.
Dessuten er det god søkning til kontor- og
administrasjonsfaget, og vi mener at nedlegging
av faget vil ødelegge muligheten til å tilføre
arbeidslivet fagarbeidere som kan gjøre arbeidsdelingen
bedre. Nedleggelse uten at faginnholdet
erstattes av andre fag, er også unødvendig
drastisk. Det er en høy andel som gjennomfører
utdanningen, og det er høy sysselsetting etter
endt utdannelse. Arbeidslivet skal inkludere alle,
men ikke alle trenger høyere utdanning, og et
viktig prinsipp er rett kompetanse på rett plass.
IKT-fag representerer en viktig del av framtidas
næringsutvikling, og det må derfor satses
stort på IKT også i yrkesopplæringen. I rapporten
foreslås det å opprette et nytt utdanningsprogram
for IKT- og mediefag. Dette vil synliggjøre
IKT og teknologi i tilbudsstrukturen.
Høstens Yrkes-NM i Bergen viste at engasjementet
for IKT-servicefaget er på topp. For
første gang var IKT-servicefaget et visningsfag
med egen stand, og hundrevis av interesserte
ungdommer strømmet til. Til tider var det
vanskelig å komme fram i folkemengden.
I det nye utdanningsprogrammet får
elevene mulighet for å spesialisere seg i IKT-fag
allerede på vg1. Målet er at IKT-kompetansen
blir dypere og at programmering kommer inn
som fag tidlig i utdanningsløpet. Kryssløp fra
andre utdanningsprogram skal fjernes. Forhåpentligvis
vil dette skape et læringsmiljø
preget av entusiasme for IKT, og at dette blir et
naturlig valg for unge datainteresserte.
Den planlagte faglige fordypningen vil dessuten
løfte sluttkompetansen til et nivå som vil
passe bransjens behov bedre. IKT-tjeneste
temahefte-44