NærINgseTaTeN I OsLO økende interesse for faget Direktoratets anbefaling skjer på tross av en jevn stigning i søknader til kontorfaget de siste årene. I 2011 var det 506 løpende lærekontrakter i faget, og i 2014 hadde det økt til 663. Det er i hovedsak offentlige instanser som tar inn lærlinger. Bare én av fire jobber i det private. Direktoratet hevder på sin side at lærefaget ikke har noen sterk posisjon i arbeidslivet og henviser til at en svært liten del av rekrutteringen til kontorstillinger skjer blant lærlinger. Overkvalifiserte ansatte Direktoratet sammenligner i sin rapport til Kunnskapsdepartementet – Gjennomgang av det yrkesfaglige utdanningstilbudet – kontorlærlinger med elever som har tatt studieforberedende utdanningsprogram. Rapporten erkjenner at kontorlærlinger har opparbeidet seg erfaringer og tilleggskompetanse som kan være nyttig senere i arbeidslivet, og skriver: «Mange elever ønsker seg et praktisk løp gjennom videregående opplæring. Ved å legge ned faget mister elevene muligheten til å få en praktisk erfaring fra offentlige virksomheter.» Likevel holder direktoratet fast på konklusjonen sin. – Dårlige argumenter for nedleggelse Sissel Amdam Maldum forstår ikke direktoratets konklusjon. – I rapporten står det at det ikke er etterspørsel etter folk med kontorfagbrev, og at hver tredje som tar fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget går videre til høyere utdanning i løpet av noen år. Men da ender jo faktisk to av tre i arbeid etter utdanningen, påpeker hun. – Om virksomhetene ikke ansetter folk med fagbrev, lurer jeg på hvorfor. I det private er det mange bedrifter som ansetter ufaglærte, men som har behov for ansatte med fagbrev. Kan det da stemme, som rapporten sier, at det ikke er behov for kontorfaglærte, spør Maldum. Viktige MedarBeidere: kontorlærlingene ingvild isene og ina Høyland utfører viktige oppgaver hos næringsetaten i oslo. de to får stort ansvar under kyndig veiledning. Mange danske kontorlæringer I Danmark ble det i fjor inngått drøyt 8000 lærekontrakter i kontor og handel, rundt ti ganger så mange som i Norge. Kontorfaget tar vanligvis fire år å gjennomføre. Utdanningen er oppdelt i en grunnundervisning på en yrkesskole og et hovedløp, som primært består av å være lærling i en virksomhet. Hovedløpet er basert på en veksling der eleven får skoleundervisning i bolker på en til tre uker. Danskene har nylig innført et obligatorisk studieforberedende løp, som gjør at eleven oppnår generell studiekompetanse. Faget har også fordypningsområdene administrasjon, advokatsekretær, legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon, shipping og økonomi.  temahefte-44