pLasTgraver KaN gjeNBruKes vedtok at gravene fra 1960 til 1975 skulle få ligge i fred. – Det var veldig fint for oss ansatte. Vi slapp alt ubehaget, og også belastningen med å skulle forklare til pårørende at visse graver ikke kunne brukes, siden vi kunne vise til et generelt vedtak. For det gikk veldig inn på mange at de ikke kunne få bruke den graven de hadde sett for seg. Inger Strand forteller også om kirkegårdsarbeidere andre steder som ikke alltid har hjerte til å fortelle pårørende at de ikke kan få gravstedet de ønsker, men heller velger å gjennomføre det tunge arbeidet. Ny teknologi rydder opp Nå er det utviklet ny, norsk teknologi som gjør at de ansatte slipper slike utfordringer. For problemet gjelder ikke bare 200.000–300.000 plastgraver, men også opptil én million graver i leire. Metoden består av å sprøyte ned en blanding av kalk, vann og oksygen som får nedbrytningen i gang. Den er utprøvd i mindre skala ved kirkegårder i Elverum, Røros og Røyken. Gravferdsforvaltningen i Oslo og Trondheim behandler tusenvis av graver. Oslo har som mål at gravene kan gjenbrukes én gang, mens Trondheim vil ha gjenbruksgraver som kan brukes flere ganger. – Tiltaket er kostbart, men vil spare oss for store kostnader i framtida, sier Trygve Jensen, leder for gravplassforvaltningen i Trondheim. – Vi skaper en gjenbruksgrav ved å behandle den med kalk, drenere og bytte masser. Vi har behandlet cirka 2600 graver til nå, men målet er 8000 plastgraver og nesten 12.000 graver i leire, sier han. Resultatet er veldig lovende. På den store bykirkegården med 34.000 graver, ble de første plastgravene kalkbehandlet i 2008. Og de ansatte har erfart at tiltaket virker. – Forskjellen er som natt og dag. Teoretisk kan gravene gjenbrukes ett år etter behandling, men vi venter minst to, sier Tor Harald Johnsen, som i likhet med Inger Strand er fast ansatt ved kirkegården. Ønsker åpenhet ikke mystikk Strand og Johnsen sier det er bra at disse problemene ved norske gravsteder blir kjent, for det gjør det lettere å være ansatt. – Dette er en veldig god arbeidsplass. Jeg stortrives, sier Johnsen. – Vi er oppegående folk som er stolte av jobben vår, tilføyer Strand. – I dag er det ikke så mye mystikk og fordommer rundt det vi driver med. Vi vil ha full åpenhet, og derfor er det viktig at problemet med plastgraver blir kjent. Det handler om yrkesstoltheten vår. Vi vil ikke drive med noe som det ikke kan snakkes høyt om, sier Inger Strand, som har 32 års erfaring fra yrket. Bedre og Billigere: gjenbruksgraver er mye billigere enn å anlegge nye, sier trygve Jensen, leder for gravferdsforvaltningen i trondheim. Miljøstabilisering ved gravkalking Av om lag 2,8 millioner graver i Norge, er under halvparten klare for gjenbruk. Den norske bedriften Nominas har utviklet teknologi for kalking av graver der liket ikke naturlig har gått i oppløsning fordi det er svøpt i plast eller gravlagt i dårlige jordforhold som leire og myr. Nedbryting til jord krever tilgang på oksygen og drenering. Plast og leire gjør at liket konserveres, og graven blir uegnet for gjenbruk. Det binder opp verdier for over 20 milliarder kroner. Siden 2002 er om lag 20.000 graver blitt kalkbehandlet i Norge. De fleste i Oslo og Trondheim, pluss noen i Røyken, Elverum og Røros. Det koster 14.000–20.000 kroner å anlegge en ny kistegrav, mens behandling for gjenbruksgrav koster en tredel. Kilde: Nomias/gravplassforvaltningen i Trondheim PilotProsJekt: Fra 1960 til 1985 ble de døde svøpt i plast. disse gravene behandles med kalk og blir gjenbruksgraver med normale arbeidsforhold for de som skal grave. temahefte-46