Målgruppe for prosjekt hverdagsrehabilitering • Hjemmeboende med funksjonstap etter sykehusinnleggelse og rehabiliteringsopphold. • Brukeren må kunne skjønne og følge instruksjon. • Brukeren må ha evne til å samarbeide og arbeide målrettet. • Palliative pasienter og pasienter hvor progredierende lidelser er hovedårsak til funksjonsnedsettelse, faller utenfor målgruppa. • Brukere med rusproblemer eller psykiatriske lidelser som kan påvirke rehabiliteringen, hører ikke til målgruppa. Målgruppe for prosjekt hverdagsrehabilitering • Hjemmeboende med funksjonstap etter sykehusinnleggelse og rehabiliteringsopphold. • Brukeren må kunne skjønne og følge instruksjon. • Brukeren må ha evne til å samarbeide og arbeide målrettet. • Palliative pasienter og pasienter hvor progredierende lidelser er hovedårsak til funksjonsnedsettelse, faller utenfor målgruppa. • Brukere med rusproblemer eller psykiatriske lidelser som kan påvirke rehabiliteringen, hører ikke til målgruppa. fast skittentøyskurven til heisen mens hun selv går ned trappene til kjelleren for å vaske tøy. Av og til kan det være nødvendig å ommøblere for å nå målet om økt selvstendighet og trygghet. Det kan være så enkelt som å snu dusjkrakken slik at brukeren har armaturen foran seg. – Andre ganger kan vi kanskje redusere litt på forventningene, sier ergoterapeuten og forteller om kvinnen som beklaget seg over at hun ikke lenger klarte å vaske hele ryggen. – Hvem gjør vel det? Vi vasker der vi kommer til. Resten overlater vi til dusjstrålen. Vinn-vinn-vinn Målet med hverdagsrehabilitering er at brukerne skal få en bedre hverdag, at de skal få gjøre det som er viktig for dem. En forutsetning for suksess er at det er brukeren som definerer målene for rehabilitering. – De får en bedre hverdag med større grad av selvstendighet. Også vi ansatte har fått det bedre, og nærværet har økt, forteller fysioterapeut Aina Engseth. Hun betegner de økonomiske fordelene som ren bonus. De sparer mye på mindre bruk av hjelpemidler selv om de fremdeles bruker toalettforhøyere og dusjkrakker for å øke sikkerheten. Dessuten har de spart en del på redusert bruk av bleier. – En kvinne som har fått høre at hun er inkontinent og bare skal la det renne, kan med trening og gode rutiner for toalettbesøk i mange tilfeller få tilbake kontrollen, sier Engseth. slik arbeidet teamet • Fast møte to timer hver uke med flest mulig til stede. Alle i teamet blir orientert om nye brukere. De evaluerer også mål og tiltak for gamle brukere med tanke på veien videre, om de skal trappe ned eller avslutte innsatsen. • Hjemmetrenerne møter hver morgen sykepleier, fysio- og/eller ergoterapeut for å avgjøre hva hver enkelt bruker har mest nytte av akkurat den dagen. • Ansatte med fagbrev får åtte timers undervisning i blant annet rehabilitering, motivasjon, kommunikasjon og fallforebygging. Videre får de veiledning av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier i praktisk arbeid. MinDre HJelp: – Målet er at brukerne skal få en bedre hverdag. at kommunen også sparer på hverdagsrehabilitering, er en bonus, mener liv sundseth (t.v.) og aina engseth. Fra oktober i år arbeider hjemmetjenesten i Bodø på en litt annen måte. Liv Sundseth, ergoterapeut og gruppeleder, sier at de ikke har klart å få hele hjemmetjenesten til å tenke hverdagsrehabilitering etter den spesialiserte modellen. – Nå innfører vi en integrert modell, der ergoog fysioterapeuter går aktivt inn for å støtte alle som arbeider i hjemmetjenesten. Alle ansatte i hjemmetjenesten har fått kurs, og vi håper alle vil tenke rehabilitering framover, sier hun. ny modell 20  temahefte-47