LeDer Hver gang vi er på Facebook, Instagram, Google eller en hvilken som helst nettside, så har vi i realiteten gitt fra oss verdifulle opplysninger om oss selv. Om hva vi mener, hvor vi bor og jobber, hvem vi er i familie med og hva slags utdanning vi har. Vi sjekker inn steder og tagger oss sammen med venner. Vi liker sider og deler andres poster. Alle disse dataene gjør det enkelt å danne seg et ganske presist bilde av hvem vi er og hvordan livene våre ser ut. Hege BreeN BAkkeN ansvarlig redaktør De veit hvor du bor for min arbeidsplass eller mitt medlemskap i Fagforbundet? Må jeg i det hele tatt forholde meg til den i min jobb? Hva må jeg som leder eller personalansvarlig gjøre for å være klar til forordningen trer i kraft i mai 2018? Og hva skjer hvis vi ikke følger reglene? Alt dette og mer til har vi forsøkt å finne svaret på i dette temaheftet. Vi håper derfor vi bidrar til noen oppklaringer, og at du får nytte av artiklene. Dataene er nå gull verdt for aktører som God lesing. ønsker å påvirke oss, for eksempel annonsører. Annonseindustrien sporer og lagrer bevegelsene våre på nett og sitter på detaljert innsikt i vanene og interessene våre, smaken og kontaktnettet vårt. Dette kjøpes og selges på globale børser og gjør at markedsføringen blir svært målrettet. Og jo mer detaljerte profilene om oss er, jo større er markedsverdien. Problemet med alt dette er at vi som borgere og forbrukere mister kontrollen over våre egne personopplysninger. Vi har for lite innsyn i hva selskapene gjør med opplysningene om oss, viser Datatilsynets rapport om personopplysninger på det digitale annonsemarkedet. Denne trusselen er mye av bakgrunnen for at EU har vedtatt den nye personvernforordningen, eller General Data Protection Regulation (GDPR), og som nå volder mye hodebry på arbeidsplasser som håndterer og jobber med personvern og personopplysninger. For hva er en forordning? Hva skiller den fra et direktiv? Hva innebærer den nytt personvern 3  temahefte-48