professor om personvernforordningen: professor om personvernforordningen: – Mye uklart og må avgjøres i retten Den nye personvernforordningen har mange runde formuleringer og kan tolkes i mange retninger. Derfor må det rettssaker og dommer til før vi ser konsekvensene av den, mener professor Dag Wiese Schartum. Tekst og fopto: ØYSTEIN WINDSTAD Forfatter og professor Dag Wiese Schartum jobber ved Senter for rettsinformatikk på Universitetet i Oslo. Han har forsket på både personvern og elektronisk forvaltning. Han har studert General Data Protection Regulation (GDPR) og peker på at mange deler av lovteksten kan tolkes i mange retninger. – Disse rettsreglene er veldig ordrike og vagt formulert. Dette gjør det fryktelig vanskelig selv for profesjonelle jurister innen personvernrett å forstå teksten. Det er ingen sikre svar på veldig mange av tolkningsspørsmålene før det etter hvert har kommet rettsavgjørelser og rettspraksis, forteller Schartum som har vært medlem av flere lovutvalg, blant annet utvalget som foreslo vår nåværende personopplysningslov. – Hva i huleste? Professor Schartum viser et eksempel fra lovteksten som handler om klart og forståelig språk: – I artikkel 12 som stiller krav til godt språk, heter det for eksempel at «Den behandlingsansvarlige skal treffe egnede tiltak for å fremlegge for den registrerte informasjon nevnt i artikkel 13 og 14 og all kommunikasjon i henhold til artikkel 15 til 22 og 34 om behandlingen på en kortfattet og forståelig lett tilgjengelig måte og på et klart og enkelt språk især når det gjelder opplysninger som er spesifikt rettet mot barn». Du snakker om «klart og enkelt språk», og hva i huleste betyr det å «treffe egnede vedtak»? Det er det ingen gitt å gi sikre svar på, sier professoren som gav ut boka Personvern i informasjonssam 20 nytt personvern  temahefte-48