LeDer
Framtida er praktisk
Vi kjenner vel alle noen som snakker i vei, uten
blygsel, om hvor mange tommeltotter de har.
Hvor lite praktiske de er. Masterutdannede
akademikere som knapt klarer å skru inn en skrue
uten å søke hjelp på YouTube. Samtidig som de
fint kan snuse seg fram til nøyaktig hvor i verden
rødvinen de drikker, kommer fra. Og hvilke drue
typer som har gjort den så moden og kompleks.
Sånn har’e blitt!
Eller har det det? Er vi så mastersyke og teori
tunge at vindrikking og ølbrygging har blitt den
nye praksisen? Og hvor godt rustet gjør det oss
for framtida?
Ser vi på utdanningsnivået i Norge, så peker
riktig nok pilene oppover. Men det er fortsatt slik
at det store flertallet av befolkningen har en
utdanning på grunnskoleeller
videregående
nivå til
sammen 64 prosent. Mange av disse har
yrkesfaglige utdanninger eller er ufaglærte.
Gruppen som vokser mest, er de som tar korte
utdanninger på høyskolenivå, som for eksempel
lærere, ingeniører og sykepleiere. I tillegg tar
stadig flere utdanning på fagskole, som er høyere
yrkesfaglig utdanning.
Ser vi nå en trend mot at folk har blitt teoritrøtte?
At ungdom ønsker seg mer praktiske
utdanninger?
I flere år har vi bekymret oss for ykesfagene.
For lav status, dropout
og mangel på
rekruttering og muligheter. Samtidig viser
forskning at yrkesfagproblemet først og fremst
er et byfenomen. I distriktene står de sterkere.
I selve yrkesfagåret 2018 tyder søkertallene fra
videregående skole på at det også nasjonalt er i
ferd med å skje en endring. Søkningen til studiespesialisering
flater ut mens søkningen til
yrkesfag øker og er nesten like stor som til de
teoretiske linjene. Og aldri før har flere fått
tilbud om læreplass, med Oslo på topp.
At flere søker seg til yrkesfag og de praktiske
høyere utdanningene, er godt nytt for det norske
arbeidslivet. All forskning viser at det er gjennom
praksis at vi lærer best, blir mer innovative og
løsningsorienterte. Trenden i grunnskolen går
også mot mer “variert og praktisk undervisning”,
nettopp fordi praktiske aktiviteter utfordrer og
utvikler elevens skapende og kreative evner.
Egentlig burde kanskje alle vært innom et
yrkesfag eller aktivitetsfag i løpet av utdanningsløpet.
Ikke fordi man er skoletrøtt, men motsatt:
Fordi man vil lære mer og unngå et framtidig
praksissjokk.
Det er for tidlig å si at den negative trenden i
yrkesfag er snudd. Men det er viktig å få til en
endring, ikke minst fordi krav til fagog
yrkesutdanning
er det viktigste verktøyet for å bevare
et trygt, norsk arbeidsliv. Vi må ikke komme dit
at arbeidsgivere fortrekker ufaglærte arbeidsinnvandrere
fordi vi ikke har klart å rekruttere og
utdanne folk til yrkesfagene. Som LOs sjeføkonom
Roger Bjørnstad uttaler i et
intervju du kan lese i dette temaheftet:
– Vi kan ikke løse arbeidslivets behov
med å senke kravene til kompetanse i
utdanningen.
Hege Breen Bakken
ansvarlig redaktør
fag i endring 3
temahefte-51