LeDer Framtida er praktisk Vi kjenner vel alle noen som snakker i vei, uten blygsel, om hvor mange tommeltotter de har. Hvor lite praktiske de er. Masterutdannede akademikere som knapt klarer å skru inn en skrue uten å søke hjelp på YouTube. Samtidig som de fint kan snuse seg fram til nøyaktig hvor i verden rødvinen de drikker, kommer fra. Og hvilke drue typer som har gjort den så moden og kompleks. Sånn har’e blitt! Eller har det det? Er vi så mastersyke og teori tunge at vindrikking og ølbrygging har blitt den nye praksisen? Og hvor godt rustet gjør det oss for framtida? Ser vi på utdanningsnivået i Norge, så peker riktig nok pilene oppover. Men det er fortsatt slik at det store flertallet av befolkningen har en utdanning på grunnskoleeller videregående nivå til sammen 64 prosent. Mange av disse har yrkesfaglige utdanninger eller er ufaglærte. Gruppen som vokser mest, er de som tar korte utdanninger på høyskolenivå, som for eksempel lærere, ingeniører og sykepleiere. I tillegg tar stadig flere utdanning på fagskole, som er høyere yrkesfaglig utdanning. Ser vi nå en trend mot at folk har blitt teoritrøtte? At ungdom ønsker seg mer praktiske utdanninger? I flere år har vi bekymret oss for ykesfagene. For lav status, dropout og mangel på rekruttering og muligheter. Samtidig viser forskning at yrkesfagproblemet først og fremst er et byfenomen. I distriktene står de sterkere. I selve yrkesfagåret 2018 tyder søkertallene fra videregående skole på at det også nasjonalt er i ferd med å skje en endring. Søkningen til studiespesialisering flater ut mens søkningen til yrkesfag øker og er nesten like stor som til de teoretiske linjene. Og aldri før har flere fått tilbud om læreplass, med Oslo på topp. At flere søker seg til yrkesfag og de praktiske høyere utdanningene, er godt nytt for det norske arbeidslivet. All forskning viser at det er gjennom praksis at vi lærer best, blir mer innovative og løsningsorienterte. Trenden i grunnskolen går også mot mer “variert og praktisk undervisning”, nettopp fordi praktiske aktiviteter utfordrer og utvikler elevens skapende og kreative evner. Egentlig burde kanskje alle vært innom et yrkesfag eller aktivitetsfag i løpet av utdanningsløpet. Ikke fordi man er skoletrøtt, men motsatt: Fordi man vil lære mer og unngå et framtidig praksissjokk. Det er for tidlig å si at den negative trenden i yrkesfag er snudd. Men det er viktig å få til en endring, ikke minst fordi krav til fagog yrkesutdanning er det viktigste verktøyet for å bevare et trygt, norsk arbeidsliv. Vi må ikke komme dit at arbeidsgivere fortrekker ufaglærte arbeidsinnvandrere fordi vi ikke har klart å rekruttere og utdanne folk til yrkesfagene. Som LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad uttaler i et intervju du kan lese i dette temaheftet: – Vi kan ikke løse arbeidslivets behov med å senke kravene til kompetanse i utdanningen. Hege Breen Bakken ansvarlig redaktør fag i endring 3  temahefte-51