prIvate tar Over bakgrunn fra videregående skole, yrkesliv og universitet, før de bestemte seg for å bli frisør. Antallet elever hos Frisørinstituttet har ikke økt. Hvert halvår har de plass til 20 elever. Det er lenge siden alle skoleplasser ble fylt. I 2012 hadde de kun 21 elever til de 40 plassene. Våren 2018 hadde de 10 elever. – Et halvår hos oss koster 81.000 kroner. Det er så pass dyrt fordi vi ikke får offentlig støtte. Det er elevenes skoleavgift som betaler for skolen, sier Rosland. Ingen snarvei En frisørutdanning tar i utgangspunktet fire år. Det normale løpet for elever som bruker ung domsretten, er to år med undervisning på skolen, fulgt av to år i lære. Et kurs hos en privat arrangør som Frisørinstituttet, gir et fratrekk på fem måneder fra læretida. – Utdanninga er fortsatt på fire år, så et kurs hos oss er ingen snarvei til å bli frisør. Vi følger læreplanen for Vg2 Frisør, med unntak av felles programfag som blant annet norsk og engelsk, sier Rosland. Hun legger til at HMS er integrert i alle deler av undervisningen og inkluderer ergonomi, besøk av fysioterapeut og arbeidstilsynet, og en obligatorisk treningsapp elevene må laste ned. Frisørinstituttet hører inn under frisørkjeden Modern Design, men elevene er ikke garantert læreplass etter kursslutt. På den andre siden er det ikke krav hos Modern Design at søkeren har tatt kurs hos Frisørinstituttet. – Elevene søker læreplass selv. Modern Designs salonger i Rogaland, har nå 13 lærlinger fra offentlig skole og 23 lærlinger som har vært privatister hos oss. Dette er snudd på hodet fra hvordan det var før, men vi får færre søkere fra offentlig skole siden færre tar slik utdanning, sier Rosland. Hun ønsker større rekruttering ved å snakke opp frisørfaget. – Dette er ikke bare et problem i vårt fag. Problemet er at ingen snakker opp yrkesfag lenger. Alle skal ha Mastergrad, i hvert fall her i Rogaland, sukker hun. For å øke fagets status, ønsker hun å videre utvikle det, og håper på en videreutdanning på fagskolenivå. Ny læreplan gir nytt håp Ingunn R. Jacobsen ønsker seg et bedre offentlig tilbud for voksne, slik at de kan velge å bli frisør uten å måtte ta opp lån. I mellomtida ser hun fram til at grunnkurset, som i dag heter Vg1 Design og håndverk, skal erstattes med Vg1 Frisør, blomsterog interiørdesign. Dagens grunnkurs er felles for svært mange utdanninger. Et spisset grunnkurs håper hun er det som skal til for å friste flere til å velge gratis frisørutdanning mens de ennå kan. – Jeg tror grunnkurset, som kommer skoleåret 202021, blir mye mer interessant. Dagens grunnkurs er en samlepost for hele 52 ulike fag. Det blir for mye teori og for lite praktisk arbeid. Og det favner for vidt. Det er klart at de som vil bli båtbyggere ikke er interessert i hår, mens frisører ikke er interessert i snekring. Jeg tror det nye grunnkurset blir en stor forbedring, sier Jacobsen. SUPPLeMenT: – Vi tar ikke elever fra den offentlige skolen. Vi er et supplement for de uten rett til slik utdanning. Yrket må snakkes opp for å øke rekrutteringen til frisørutdanningene, sier gro rosland, rektor ved Frisørinstituttet i Sandnes. Foto: alf Bergin graTiSPrinSiPP: – det har ikke noe å si for medlemskapet i fagforeningen om man har tatt privat eller offentlig frisørutdanning. Man blir heller ikke noen dårligere frisør av å gå på private kurs. Men vi har rett på gratis utdanning i norge. det må vi verne om, sier ingunn r. Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening. Foto: Privat fag i endring 33  temahefte-51