utDaNNINg I eNDrINg – Slik har utdanningen vært siden 1948, og hvert år utdannes 20 ferdige feiersvenner i Norge på denne måten, sier Espeseth. – Norges Brannskole er veldig bra, for der bor lærling og brannsjef sammen på internatet og deler erfaringer. Det er jo et smalt felt så det er fint å samle lærekrefter, sier Espeseth. Skolen har sammen med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Feiermesternes Landsforening, Fagforbundet og Opplæringsrådet for tekniske byggfag, utarbeidet opplæringsog veiledningsplanen. Men 20 lærlinger i året dekker ikke behovet. Derfor finnes også en ordning med å ta inn praksiskandidater i kommunene. Dette kan være godt voksne folk med erfaring fra yrkeslivet. Også herfra uteksamineres 20 feiere årlig. – Utfordringen er at praksiskandidater får fast jobb i etterkant, mens lærlinger ikke er garantert jobb på samme måten. Jeg synes utdanningen vi har per i dag er bra, men vi må satse med på ungdommen, fremfor de eldre, mener Espeseth. Etter mottatt svennebrev, kan man utdanne seg videre. Man kan for eksempel velge å ta Mesterbrev. Dette innebærer at man også får kompetanse innen økonomi, markedsføring, ledelse og høyere yrkesteori, og får tittet Feiermester. Endring i kompetanse – Dagens læreplan er fra 2007, og samfunnet har endret seg mye siden da. Det har kommet ny forskning for brannforebygging, og vi må vurdere kontinuerlig om kompetansen vår er i samsvar med samfunnets behov, sier Espeseth. En av de opplagte endringene i vårt samfunn er urbaniseringen; det at vi bor tettere, og når vi vet at det stort sett er mennesker som starter branner blir brannforebygging viktig. Heldigvis, forteller Espeseth, har mange nye boliger godt innebygde brannfeller som skal hindre branner i å spre seg. I tillegg fyrer folk mindre enn før. Svær få har fyring som hovedvarmer. I tillegg er det flere som har hytter, med ildsted, og også der er feierne innom. Espeseth påpeker at også hans fagfelt digitaliseres, og blir mer interessant for de unge, men samtidig noe tyngre for enkelte eldre. Det handler for eksempel om å bruke Ipad når de er ute i felt, og dataprogrammer for å rapportere når de er tilbake. – Å være feier er et stolt yrke med lange tradisjoner. Det er en flott jobb som passer for alle typer mennesker, og både gutter og jenter, som er glade i å snakke med mennesker. Men kanskje må vi nå hete noe annet så folk skal skjønne hva vi faktisk driver med, og hva våre oppgaver i samfunnet er? Vi er mest av alt en informatør og kunnskapsformidler rundt forebygging av brann. – Jeg valgte å bli feier fordi jeg syntes det virket som et spennende og sosialt yrke med varierte arbeidsdager. Jeg liker å gå tilsyn, hvor kommunikasjon med huseier er i fokus. Det er fint å kunne veilede og hjelpe, og legge fokus på brannsikkerheten i hjemmet, sier feierlærling Kristina Vifturp Andersen. Hun synes det er fint om feirene får et nytt navn, hvis det kan gjøre det mer attraktivt for nye søkere. – Jeg valgte yrket fordi det så interessant ut og er en fin blanding av både fysisk og teoretisk arbeid. Jeg liker best å feie enkeltboliger, men trives også med å føre tilsyn, sier Kristian Jul Pedersen. Han synes at feierne skal beholde navnet uansett hva slags arbeidsoppgaver de vil ha i framtida. – Ungdommen er fine folk, jeg har tro på dem, men du må ha et opplegg for dem, sier Jan espeseth, som jobber som feiermester ved Vestfold Brannvesen. espeseth er strålende fornøyd med sine egne lærlinger: kristian Jul Pedersen og kristina Viftrup andersen. fag i endring 35  temahefte-51