FOKUS Inntil 20 prosent av barn og unge har psykososiale problemer, og 4 –7 prosent trenger faglig hjelp, men det er store mangler i profesjonssamarbeidet. > ELISABETH WILLUMSEN Utdannet sosionom, har hoved- fag i spesialpedagogikk og arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Fokus-forfatteren disputerte nylig for doktorgraden i folke- helsevitenskap med avhand- lingen «Interprofessional colla- boration in residential child care» ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göte- borg. Artikkelen tar utgangs- punkt i deler av avhandlingen og refleksjoner rundt resulta- tene. Tverrfaglig samarbeid trenger struktur 44 > Fagbladet 1/2007 Tverrprofesjonelt samarbeid for barn og unge har vært et mål i helse- og sosialpolitikken i over 20 år. Et slikt samarbeid skal ivareta barn og familiers behov for koordinerte tjenester. For å få til et samarbeid mellom ulike instanser, må strukturelle forut- setninger som ivaretar samar- beidsprosessen være på plass. Det viser seg at strukturene for de enkelte tjenestene først og fremst ivaretar egen virksomhet og ikke støtter opp under mulige samarbeidsrelasjoner. Hver tjeneste har egne mål og budsjett og evalueres ut fra disse. I tillegg regulerer lovene den spesifikke tjenesten, for eksempel lov om barnevern- tjenester. Det finnes altså struk- turer innbakt i barneverntjenes- tens virksomhet som ikke støtter opp under samarbeidsproses- sen, og det kan stilles spørsmål om strukturene bidrar til å hindre samarbeid. Barneverntjenesten er pålagt å samarbeide med andre tjenester, men det er ikke samarbeidsav- taler om felles mål, oppgaver, ansvarsavklaring eller ressurs- fordeling. Aktivt samarbeid og koordinerte løsninger blir først utløst når det gjelder en konkret bruker. Da får de profesjonelle ansvaret for å få til samarbeid mellom profesjonelle og brukere. Dette innebærer at de må ivareta kravet om samarbeid på tross av manglende struk- turelle forutsetninger. BARN OG UNGE kan ha psyko- sosiale problemer med ulik alvorlighetsgrad og komplek- sitet. Jo mer komplekse og alvor- lige problemene deres er, jo at samarbeidspartnerne etable- rer en beredskap for samarbeid. En slik beredskap forutsetter at tjenestene utvikler strukturer som kan tas i bruk når samar- beid aktiveres. Fleksibilitet og mulighet for felles refleksjon, et handlingsrom hvor drøfting av ulik forståelse av problemene og mulige løsninger kan finne sted, er nødvendig. Når uforutsette situasjoner oppstår, trengs dette handlings- rommet hvor de profesjonelle sammen med barn og foreldre kan vurdere og revurdere «Skal en kunne ivareta en mer radikal form for samarbeid, er det i tillegg viktig å etablere strukturer som gir fleksibilitet til å skape et handlingsrom.» større er graden av uforutsigbar- het i forhold til hvilken hjelp som gir effekt og hvordan deres situasjon vil utvikle seg. Forskning viser viktigheten av strategier og tiltak og ta et radi- kalt grep. Dette inkluderer å strekke både profesjonsgrenser og tjenestegrenser for å komme fram til kreative løsninger. Da er fbaargang2007 fbseksjonHEL