LIKELØNN TEMA er mest Velkommen til Værøy i Lofoten; det eneste stedet i landet der de kvinnelige ansatte i kommunen tjener mer enn sine mannlige kolleger. Tekst: EVEN TØMTE og KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN RØDLAND BUICK Tørrfisken er det første man legger merke til når man tråkker oppover fra helikopterhavna mot overnattingsstedet Fiskarhei- men. Den henger på store hjell av tre, ut mot havet. Duften av fisk og sjøvann smyger seg inn i neseborene. Plutselig skvetter vi til idet en kruttladning eksplode- rer like ved siden av oss. Det skal holde fuglene unna fisken. På fiskebåthavna lenger oppe er det aktivitet dag og natt. Snart skal havna bli tørrlagt. Båtene må legge til ved flytebrygger mens bunnen inne i bukta blir gravd dypere. Kapasiteten skal rustes opp. I dag har de største båtene problemer med å legge til kai. Værøy begynner og slutter med fisk. Uten den hadde det neppe bodd mennesker her. Livet i havet vever det lille fiskesamfunnet utenfor nord- landskysten tett inn i den globale økonomien. Hver vær- øying eksporterer 30 ganger mer til utlandet enn en osloboer. – Her lever vi det gode liv. Vi bor jo midt i spiskammeret i Norge. Bikkjene mine spiser fisk og hvalkjøtt hver dag, for- teller rådmann Inger-Marie Sommerset. Kvinner kan alt Det er få mannfolk å se på lønningslistene Sommerset administrerer. Et hundretalls ansatte fyller til sammen 65 årsverk i kommunen. Ni av dem er menn. – Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfun- nene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt hushold- ningen. De har gjort alt og kunnet alt. De ordnet opp i det samfunnsnære, sier rådman- nen. Værøy er det eneste stedet i landet der snittlønna for de    > Fagbladet 2/2007 > 9 fbaargang2007 fbseksjonHEL