DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com > FRAMTIDSVYER Norge – bekym- ringens hus Thorbjørn Jagland snakket i sin statsministerstid om Det norske hus. På mange måter ligner det litt på et standardhus av typen bekymringshus. Det har ikke vinduer så vi kan se verden utenfor. På veggene er det bilder i svarte rammer, bilder av det som kan komme til å skje av sykdom, ulykker og katastrofer. Mange av oss har et pessimis- tisk grunnsyn, vi er et sutrende folk og ser heller mørkt på frem- tiden. Dette er noe som kanskje ligger i den norske folkesjelen. For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe. Et bilde kan utdype dette: Noen barn laget en snøball. Det var den gang da det var vinter med mye snø. De rullet snøballen rundt så den ble så stor at de ikke kunne flytte den. Slik er det også med våre bekymringer. De kan være små og ubetydelige. Men vi grubler og grubler. Bekymring- ene vokser og blir store og uløse- lige! Og hvis Kari og Ola ikke har dårlig samvittighet, så er de bekymret for at de ikke er det. Det er nå på høy tid at vi får troen på mennesket tilbake. Vi har ressurser og kreativitet og er sikkert i stand til å løse mange problemer i fremtiden som i dag synes nærmest uløselige. Men vi er lært opp til å se problemene i enhver mulighet fremfor mulig- hetene i ethvert problem, selv om vi lever i et av verdens rikeste land, i en moderne velferdsstat med et godt sikker- hetsnett. Tilfredse og lykkelige blir vi likevel ikke. Mange av oss sliter. Vi har psykiske lidelser. For vi mangler noe, men vet ikke helt hva det er. Den fremtidspessi- misme som preger mange av oss, er av gammel dato. Og det går en linje fra de gammeltesta- mentlige domsforkynnere til nåtidens. Men denne pessi- misme er det ikke noe historisk belegg for, selv om domsprofeter vil dukke opp med jevne mellomrom med sine skrekk- scenarier. For all erfaring tilsier at vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfor- dringer vi møter som på mange måter er uløselige. Gjennom forskning, ofte ved hjelp av ny teknologi, har de «uløselige» problemer blitt løst! Da dampmaskinen ble opp- funnet, var det frykt for at all brensel ville bli kvalt i sin egen os. Nå er dommedagsprofeter på banen med advarsler om at vi på grunn av veksten i forbruket vil gå tom for energi. Selvsagt er det noe sant i det som sies, men det er bare en del av sannheten. Vi kan uten de store problemer redusere noe av forbruket. Men når det snakkes om at befolk- ningstallet vil stige fortere enn matvareproduksjonen er det igjen dommedagsprofetene som    > Fagbladet 2/2007 > 57 fbaargang2007 fbseksjonHEL