KRONIKK Regjeringens forslag til alderspensjon vil ødelegge de beste sidene ved den sosialdemokratiske folketrygden: Rimelig fordeling som gir utjevning av sosiale forskjeller. > BJØRGULF CLAUSSEN Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo. Forslaget til ny pensjonsreform truer de mest sosialt utjev- nende funksjonene i dagens folketrygd, mener kronikkforfat- teren. Flere tall og kilder på www.med.uio.no/iasam/arbeid strygd/staff/bjorgulf Pensjonsreformen er elitens opprør 60 > Fagbladet 2/2007 HOVEDINTENSJONEN i regje- ringens forslag til pensjonsre- form er at vi stort sett skal få tilbake det vi betaler inn, det som kalles pensjonsformuen. Dette er en fundamentalt annerledes løsning enn dagens alderspensjon – den solidariske folketrygden. Nå legges de 20 beste inntektsårene til grunn, slik at omsorg, ledighet eller sykdom får mindre betydning. Nå vil regjeringen at alle år skal telle likt. Pensjonen skal følge alle innbetalinger opp til taket på 435.000 kr i årsinntekt. Der slutter vel å merke også premiene, slik at de velstående slipper å betale for andre enn seg selv, slik de må i dag. Et unntak fra hovedregelen er at omsorgsarbeid for barn under fire år skal gi pensjonspoeng. De som har hatt en jevn inntekt mellom 370.000 og 550.000 kroner, tjener på refor- men, særlig dem med inntekter rundt 435.000 kr (se figuren). En bra nyskapning er at de med små inntekter opp til 175.000 kr skal få noe igjen for innbetalin- gene og ikke bli minstepensjo- nister som i dag. De nye tjenestepensjonene kommer i tillegg. De skal stort sett utgjøre ti prosent av vanlige inntekter, mens alderspensjo- nene skal være på 50 prosent. Avtalefestet pensjon (AFP) kan også komme i tillegg. HVORDAN KAN samfunnet spare når kurven viser at alle får bedre pensjon? Men kurven gjel- der bare for dem som har jobbet i minst 43 år når reformen trer i kraft. Statens innsparing skjer for det første ved at pensjonene henger etter vanlig velstandsut- vikling. Det er ikke så viktig, for pensjonene skal fortsatt bestem- mes hvert år i Stortinget. Vikti- Slik vil regjeringen få oss til å stå lenger i arbeidslivet. Den bruker konsekvent 43 år i jobb i eksemplene sine. Så mange år er det noen menn som jobber. Cirka 70 prosent av mennene er i arbeid ved 60-årsalder og 20 prosent ved 67-årsalder. Sein avgang er bare typisk for de mer velstående. Av menn med grunnskole er rundt halvparten i arbeid når de er 60 år, mot 70 prosent av dem med videregå- ende skole og 85 prosent av dem med høyere utdanning. «Vi er for valgfrihet, sier regjeringen, som om flertallet kan velge når de går av med pensjon.» gere er det at pensjonsformuen skal fordeles på det forventede antallet pensjonsår. For det tredje blir pensjonen fort liten om du jobber mindre enn 43 år. Forventet levealder i hele befolkningen er den størrelsen som skal brukes for at hver enkelt av oss skal få tilnærmet igjen det vi har betalt inn. Om den gjennomsnittlige levealde- ren fortsetter å øke, vil regje- ringen senke pensjonene per år og på den måten spare penger i forhold til dagens regler. LAVERE FØRTIDSPENSJONER er kanskje den mest dramatiske konsekvensen av regjeringens forslag. De som går av ved 62 år, har flere år å fordele pensjons- formuen sin på enn de som går av senere. Du kan likevel ikke gå av tidlig om du ikke har rett til mer enn minstepensjon. Inntektsgrensen er 267.000 kroner i året for en 62-åring som har jobbet jevnt i 40 år. Jobber du to år til, er grensen 174.000. I begge tilfel- lene får du ikke mer enn fbaargang2007 fbseksjonHEL