Sterkt samarbeid i Vestfold Samarbeid for å skape bedre biblioteker, krever ressurser og vilje til utvikling. Kommunene vil trenge drahjelp. Det mener biblioteksjef Vigdis Jakobsen i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, som er et levende eksempel på at samarbeid gjør det mulig å gi brukerne et bedre bibliotektilbud. Hovedbiblioteket er i Tønsberg, mens det er filial på Nøtterøy. I tillegg kjøres det bokbuss med 18 stopp i begge kommuner for å nå brukere utenom allfarvei. – Jeg har stor tro på interkommunalt samarbeid. Nå må vi prøve ut forskjellige typer samarbeid for å finne fram til de beste løs- ningene. Slike prosjekter er tunge å gjennom- føre, og det kan være fordel med en sentral forankring og pådriverrolle, et budsjett, krav til gjennomføring og evaluering og liknende. Samtidig etterlyser hun noe mer presisjon i «Bibliotekreform 2014». Hun savner gul- røtter som får kommunene til å satse på samarbeid og utvikling av bibliotekene. En digital hverdag Biblioteksjefen er også positiv til å prøve ut helt nye tiltak og blir ikke skremt av bok- automater. – Jeg skulle gjerne ha satt opp en bok- automat på det store kjøpesenteret i Tønsberg, på sykehuset eller i fengselet. De kan ikke erstatte bibliotekene, men vil være tilleggs- ordninger som gjør at vi når ut til flere, sier Jakobsen. – Men, legger hun til, – for å innfri de mange store målene i utredningen, trengs både ressurser og kompetanseheving. Blant annet snakkes det varmt om «Norgesbiblio- teket», hvor målet er at alle landets biblioteker skal samarbeide på tvers ved hjelp av infor- masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). – Omfanget av digitalisert informasjon og digitale tjenester vil eksplodere i årene som kommer. Her må det en betydelig styrking til innenfor biblioteksektoren, hvis vi virkelig skal bli den mest interessante veilederen i informasjonsjungelen. tidens bibliotek. Det er for eksempel bra at utredningen tar til orde for å styrke skolebibliotekene, mener hun. – Vi har flere eksempler på at skolene forsømmer sine biblioteker. Jeg har stor tro på et utvidet samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene, hvor skolene kan dra nytte av folkebibliotekenes kompetanse. Konsolidering Ett punkt det står særlig strid rundt, er et forslag om at bibliotekene, på lik linje med museene, skal «konsoli- deres»; at man skal slå sammen mindre enheter til større enheter. ABM-U kan opplyse at 244 kom- muner i dag har bibliotek med bare én ansatt. En følge av reformen kan bety at fire kommuner med hver sin biblioteksjef går sammen til én organisasjon med én leder. Samtidig understreker man i utredningen at man ønsker å opprettholde et variert tilbud. Hvordan dette skal løses rent fysisk, er uklart, men utredningen gir noen hint. Her heter det at man gjerne må tenke nytt i retning av «bibliotek i kafé eller butikk, gjerne i kombinasjon med teknologiske løsninger som utlånsautomat». miste muligheten til å bruke biblioteket. Hun er også skeptisk til at for mange av bibliotektilbudene gjøres om til minimumsløsninger i butikken eller andre steder. Det må i så fall komme som et supplement til vanlige biblioteker. – Det er en misforståelse å tro at biblioteket bare er et sted hvor man låner bøker eller henter informasjon. Det er faglige og sosiale møteplasser og arenaer for læring. I stedet for å legge ned biblioteker, bør vi videre- utvikle og modernisere lokalene, slik at bibliotekene blir attraktive steder å være, mener Bjørklid. PROFESJONELL: Godt å kunne spørre biblio- tekaren iblant. Her bibliotekar Kari Bjørklid (t.v.) ved Deichmanske bibliotek i Oslo og Gelawesh Waledkhani. > BIBLIOTEKREFORM 2014 • Utredningen er laget av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-U) og ble overlevert Kulturdepartementet i september 2006. • Reformen er presentert som et krafttak for bibliotekene. • I 2014 skal bibliotekene ha sterkere fokus på formidling og allmenn tilgang til digitalt innhold. For å nå disse målene, skal det satses på felles digitale tjenester og større bibliotek (konsolidering). • Ifølge reformen skal et bibliotek ikke ha færre enn 6–8 årsverk. I dag har bare 67 kommuner folkebiblio- tek med mer enn fem årsverk. • Utredningen er nå ute på høring, med frist 1. april Ikke bare utlånssentral Bjørklid er kritisk til konsolidering, og frykter at en utstrakt sammen- slåing kan ramme de mange som i dag bruker små avdelinger, særlig i mindre kommuner. – Sentralisering betyr for mange at veien til nærmeste bibliotek blir lang. Da vil mange brukere som ikke er mobile, for eksempel barn og eldre, Fagbladet 2/2007 > 31 fbaargang2007 fbseksjonKIR