DEBATT taler. Sult og hungersnød skyl- des vel også krig og korrupte regimer, ikke bare matvarepro- duksjonen. For en av de mest seiglivede myter som dukker opp til stadighet, er forestil- lingen om at vi står på randen av en global hungersnød, hvor der ikke er mat nok til en voksende verdensbefolkning. Selvsagt er det mørke skyer i horisonten. Klimaendringene er menneskeskapt, selv om parti- formann Siv Jensen mener noe annet enn forskere ved de aller fleste forskningsinstitusjoner. Vi har alle et ansvar for klimaet. En bærekraftig utvik- ling burde angå oss alle. Skips- forlis med oljeutslipp langs kysten viser hvor sårbar naturen er. Men naturen blir vi aldri helt herre over. Selvsagt må vi gjøre vårt, men jordskjelv, tsunami og andre katastrofer har vi hatt gjennom hele historien. Listen over bekymringsbilder kunne vært atskillig lenger. Men det skal jeg spare leseren for. Vi skal være ærlige nok til å innrømme at oppgavene frem- over er vanskelige og krevende. Og løsningene kommer ikke av seg selv. Med ny teknologi og vitenskap kan vi kanskje tross alt snakke om fremtidsoptimisme. Og dommedag har stadig blitt utsatt. Det blir den sikkert igjen. Det går ikke rett på dunken, som det heter i en revyvise! Hva fremtiden vil bringe, vet kun fremtiden. Så vidt jeg vet har ingen nordmenn – eller kvinne – dødd av glede. Vi klarer ikke å slippe gleden løs her nord. Selvsagt står vi overfor en rekke utfordringer og problemer som vi av hensyn til kommende generasjoner må løse. Løsning- ene kommer ikke av seg selv – og slettest ikke hvis vi ikke satser på forskning og ny tekno- logi. Men det er viktig å under- streke at historisk sett har utvik- lingen vært på optimismens side. Skulle det være annerledes i fremtiden med den viljen vi har til å finne nye løsninger? Vi trenger mer positiv tenkning og Illustrasjonsfoto: colourbox.com livsglede for å møte fremtiden! Kanskje er det noe i vårt lands historie, vår natur og måte å tenke på som hindrer oss i det? Noe må gjentas til det kjed- sommelige. Det går liksom ikke inn. Det er viktig å være optimis- tisk og ha en fremtidstro som statsminister Jens Stoltenberg snakket om i sin nyttårstale. Det bør tas opp i hver nyttårstale fremover. Og understrekes i alle andre tenkelige og utenkelige sammenhenger. For vi trenger optimisme og livsmot i det norske hus. Det må fylles med visjoner både for oss selv og samfunnet vi lever i. Knut Sand Bakken, medlem og bystyrekandidat Ap, Oslo > POLITIKK På tide å endre loven Det er litt over et år siden Sabah Magid fikk sparken. Den kur- diske sosiologen hadde flyktet til Norge fire år tidligere. Han var aktiv på arbeidsmarkedet fra dag én, fikk fast jobb i kommunen og var godt etablert i byen. Alt dette endret seg da politiet oppsøkte kommunens personal- kontor den 2. februar i fjor for å informere om at Sabah ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse. Kommunen fulgte de davæ- rende lovene og reglene med tungt hjerte og sa ham opp på dagen. Sabah hadde vært et fremragende eksempel på en godt integrert og velkvalifisert medarbeider. Han har siden vært uten rett til å forsørge seg selv – dette til tross for at kommunen gjerne vil ha ham tilbake i jobben. Han har heller ikke krav på økonomisk sosial- hjelp og er økonomisk avhengig av familie og venner. Sabah Magid hadde tidligere fått innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse – han hadde med andre ord papi- rene i orden da han ble ansatt i kommunen. I løpet av ansettel- sesperioden fikk han avslag på > POLITIKK Skill stat og kirke! I diskusjonen om et eventuelt skille mellom stat og kirke forundrer det meg at så mange klarer å vri debatten til hva slags kirke vi skal ha – og ikke holder seg til det som er saken, nemlig hva slags stat vi vil ha. Hvem som skal utnevne biskoper, er vel helt uinteres- sant i denne saken. Det samme er debatten om homofile eller kvinnelige prester. Dette er noe kirka får ta seg av selv. At staten Norge skal ha den lutherske trosretning som sin (Grunnlovens §2) og samtidig mene noe om demokrati og menneskerettigheter ellers i verden, er for meg helt uforstå- elig. Vi som står utenfor – troende eller ikke – blir diskri- minert og mindreverdige i flere situasjoner i samfunnet. For eksempel sier Grunnlo- vens §12 at minimum 50 prosent av regjeringens medlemmer må være statskir- kemedlemmer. Noe som i en situasjon med flere ikke- medlemmer i statsrådstolene, medfører at man vil måtte ekskludere noen av disse for å oppfylle lovens krav. Det er også lovfestet at det skal være en bekjennende og misjonerende kirke – hvilket de fleste av oss andre vil anse som et overgrep mot individet og et alvorlig brudd på menneskerettighetene. At Arbeiderpartiet og LO går ut og hevder at de er for en fortsatt statskirkeordning, gjør meg særlig skuffet ettersom jeg er medlem begge steder. Jeg har lest formålsparagrafene og finner at de ikke er forenelig med det syn ledelsen i LO hevder. I LOs vedtekter heter det blant annet at «LO skal alltid være fri og uavhengig og har som formål: ... Å arbeide for å sikre frihet, solidaritet og like- verd uten hensyn til kjønn, seksuell legning, rase, religion, livssyn eller kulturelle hold- ninger». Jeg kan ikke se at denne paragrafen er forenelig med synspunktet om fortsatt stats- kirke. Hva gjør dere med det? Tom Spjeldnæs, leder i Human-Etisk Forbund i Hedmark, medlem i Arbeider- partiet og LO, og varamedlem i styret til Humanistiske sosialdemokrater 50 > Fagbladet 2/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON