«Nå er det viktig å synliggjøre hvor omfattende arbeidet er og hvor allsidig kunnskap som kreves.» Pål Linberg utdanne seg innenfor den ordinære modellen med teoretisk opplæring på videregående skole og to års læretid. Forslaget er med i prosjektgruppas rapport som en særmerknad. Utfordrende arbeidshverdag Debatten om en brannutdanning har pågått i mange år. Pål Linberg mener faget er undervurdert. Ifølge prosjektrapporten har brann- vesenet både forebyggende og bered- skapsmessige oppgaver i både fredstid og krise- og krigssituasjoner. Alle vet at brannvesenet slokker branner, men de har også ansvaret for å frigjøre hardt skadde eller omkomne som sitter fast i f.eks. bilvrak. De har ansvaret for dykking og druknings- beredskap, og de har viktige oppgaver når det gjelder utslipp av giftige kjemikalier, i forhold til livreddende førstehjelp, tauredning og å sikre et ulykkessted. Brannvesenet er også en viktig del av kommunenes bered- skapsarbeid, blant annet beredskapen mot akutt forurensning. – Brannpersonell er ofte de første som kommer til et ulykkessted, uavhengig av hva slags ulykke vi snakker om. Vi er nødt til å ha en god beredskap for et slikt førsteinnsats- arbeid, sier Linberg. Fra 2003 til 2005 økte brannvesenets innsats i forhold til trafikkulykker med rundt 20 prosent, og prosjekt- gruppa tror at denne tendensen vil fortsette i årene som kommer. Gruppa mener også at det er behov for en mer effektiv brann- og redningstjeneste ved branner eller eksplosjoner med stor ulykkespoten- sial, enten fordi den skjer på steder med mange mennesker eller på steder med kritisk infrastruktur. Her tenker gruppa blant annet på de stadig flere tunnelene for vei og jernbane. I tillegg mener gruppa at det brannforebyggende arbeidet kommer til å bli enda viktigere, med brann- vesenets egne folk som en viktig del av kommunenes totale beredskaps- arbeid, blant annet når det gjelder risiko- og sårbarhetsanalyser. – Gjennom denne rapporten har vi fått gjennomslag for bredden i arbeidsoppgavene. Nå er det viktig å synliggjøre hvor omfattende arbeidet er og hvor allsidig kunnskap som kreves, sier Pål Linberg. Lokaliseringsdebatt Ifølge prosjektrapporten skal Norges Brannskole i Tjeldsund mellom Harstad og Narvik vurderes som en framtidig fagskole. – Dette er en diskusjon som prosjektgruppa ikke gikk dypt inn i. Hvis det blir aktuelt med en toårig fagskole, vil nok en lokaliseringsde- batt tvinge seg fram, sier Pål Linberg. Linberg og mange andre brannkonsta- bler skeptiske til at det utarbeides en egen fagopplæring med fagbrev for framtidas brannpersonell. – I dag drar brannkonstablene med seg fagbrev fra andre fag over i brann- korpset. Det gir en god bredde og erfa- ringsbakgrunn, sier han. – Hvis vi legger brannutdanningen inn i videregående skole, kan vi etter hvert få mange brannkonstabler tidlig i 20-årene som ikke har den faglige og menneskelige erfaringsbakgrunnen som trengs for å fungere i brannyrket. – Vi arbeider ofte under stort psykisk press, og må forholde oss til mennesker som kan ha vært utsatt for svært traumatiske opplevelser, sier Linberg. Kommunenes arbeidsgiverorganisa- sjon KS ønsker derimot et fagbrev innenfor brann- og redningstjeneste, der ungdom som ønsker det kan > FRAMTIDAS BRANNUTDANNING • Rapporten om framtidas brannutdan- ning er laget av ei prosjektgruppe og utgitt av Direktoratet for samfunnssik- kerhet og beredskap, DSB, som også har utarbeidet mandatet. • Rapporten skal vurderes av Justisdepar- tementet, og deretter sendes ut på høring. • Prosjektgruppa ble ledet av Hans E. Moholt fra DSB. I tillegg har den hatt medlemmer fra bl.a. KS, Fagforbundet og Norges Brannskole. Fagbladet 2/2007 > 33 fbaargang2007 fbseksjonSAM