Blir endelig tatt på alvor Først de siste årene har fagbevegelsen tatt på alvor den lave andelen personer med minoritetsbakgrunn – både på organisasjo- nenes grunnplan og høyere opp i systemet. Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvales mastergradsoppgave i historie fra Univer- sitetet i Oslo. – Jeg studerte fagbevegelsen over en peri- ode på 30 år, og registrerer at temaet har blitt satt høyere opp på dagsordenen de siste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikke dette noe tema for arbeidstakerorganisasjo- nene. Nå har man derimot et uttalt ønske om aktivt å rekruttere personer med minori- tetsbakgrunn til fagbevegelsen, uttrykt gjennom en «like muligheter»-politikk som tar høyde for behovet for særordninger blant ulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet. – Man begynner å få en bredere forståelse av hvorfor dette er viktig, og ikke minst at hvis personer med minoritetsbakgrunn skal få tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen, må det innebære at etnisk norske gir slipp på sine verv, uttaler hun, og legger til at fagbevegelsen også har et snev av egeninte- resse i å verve medlemmer med minoritets- bakgrunn. – På den måten kan man sikre rekrutte- ring av nye medlemmer og en levedyktig framtid for norsk fagbevegelse, sier hun. seg ansvar, må man jo vite hva man står for. Man må være bevisst på at det man gjør er riktig, og være villig til å stå på det. Også her er kunnskap nøkkelen. Det er desto viktigere når man kommer til et allerede etablert jobb- miljø. – Jeg var heldig da jeg begynte i jobben jeg har nå, sier Homeira. – Alle begynte samtidig og var nye. Vi ble tvunget til å sette oss ned og tenke over hva vi ville med arbeidsplassen, og hvordan vi ville ha det. Fast jobb avgjørende De fire tillitsvalgte mener at fagbeve- gelsen har mye å tjene på å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn. – Nordmenn har mange rettigheter, men en del tar dem dessverre som en selvfølge, sier Ardeshir Damavandi. – Når man kommer fra et land der arbeidstakernes rettigheter står svakt, kan det være lettere å forstå hva som ligger bak valgspråk som omtanke, solidaritet og samhold. For meg er dette sterke ord med et viktig innhold, mens det virker som mange unge nordmenn har glemt hva det betyr, sier han. – Så personer med minoritetsbakgrunn kan rett og slett være med på å gi fag- bevegelsen en ny giv? – Ja, absolutt, svarer Ardeshir bestemt. – Hvordan skal vi få flere med? – Fast jobb kan være avgjørende, sier Homeira. Selv har hun bodd og arbeidet i Norge i ti år, men det var først da hun fikk tilbud om fast stil- ling at hun valgte å organisere seg. Når man ikke vet om man har jobb ut over de fire eller fem månedene vikariatet varer, er det ikke en selv- følge å bruke noen hundrelapper på å betale kontingenten, forklarer hun. Sitsabasan Nallatbamby har erfart at brosjyrer på minoritetsspråk er svært nyttig. Der han jobber, har blant annet disse hjulpet til med å organisere samtlige ansatte. Alle fire tror at Norges minoriteter vil bli bedre representert i fagorgani- sasjonene etter hvert som tiden går. – I dagens samfunn må vi uansett leve sammen og respektere hverandre, sier Ardeshir. – Og i Norge har vi gode forutsetninger for å klare dette. Håpet er der, smiler han. > VERVEIDEER Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideer til hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen: • Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med. • Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert. • Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle. • Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig. Fagbladet 3/2007 > 15 AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENN ARDESHIR fbaargang2007 fbseksjonSAM