Fagutdanning mest for de unge Voksne er viktigste rekrutteringsbase for fagutdanning i pleie- og omsorgsyrker. Men utdanning av voksne Sortland i Vesterålen, flyttet hun sørover og hadde ulike jobber, blant annet i næringsmiddelindustrien. Så begynte hun med helgevakter i en PU-bolig. – Jeg følte at omsorgsyrket passet meg veldig godt, forteller den 34 år gamle tobarnsmoren til Fagbladet. Bergvik ville bli omsorgsarbeider og startet på voksenopplæring med teoridel hos AOF. Etter fullført teori- del i 2002 fikk hun imidlertid store problemer med å gå opp som praksis- kandidat. Ingen hadde noe helhetlig ansvar for utdan- ningen, og fra fylkeskom- munen ble det ifølge Berg- vik gitt lite og sprikende informasjon om hva slags type praksis som krevdes. Ikke minst var det frus- trerende at det så ut til å være rom for mye personlig skjønn hos saksbehand- lerne. Lys i tunnelen Som ufaglært stiller man prioriteres ikke. Tekst og foto: ASLE RØNNING Flertallet av de som tar fagutdanning innen pleie- og omsorgsfag er voksne, ofte med lang yrkeserfaring bak seg. En av dem er Margrethe Bergvik i Askim som har hatt en lang vei til fagbrev i voksen alder, men nå er hun snart hjelpepleier. – Det er slitsomt å oppleve at ingen tar ansvar. Det er du selv som må stå på, sier Bergvik Må satse på voksne Ifølge en ny doktorgradsavhandling om rekruttering og utdanning til pleie- og omsorgsfagene er bare 20 prosent av de ferdig utdannede hjelpe- pleierne og omsorgsarbeiderne ung- dom fra videregående skole. Hoved- tyngden er voksne som tar fagutdan- ning etter flere år som ufaglært. Forsker Håkon Høst ved Rokkan- senteret i Bergen har skrevet avhand- lingen «Utdanningsreformer som moderniseringsstrategi. En studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie 1960–2006.» Han mener utdanningspolitikken har vært feilslått. – Det er særlig den ensidige satsingen på å gjøre dette domsutdanning som har vist seg å slå helt feil, sier Høst til Fagbladet. Ifølge Høst har tiår med utdanningsreformer vært innrettet mot å gjøre pleie- og omsorgsutdan- ningen mer innrettet mot ungdom. I sin avhand- ling, som nylig ga ham doktorgraden ved Univer- sitetet i Bergen, hevder Høst at voksne som tar fagutdanning har blitt stadig mer stemoderlig behandlet. til en ung- DOKTORGRAD: Forsker Håkon Høst har tatt doktorgraden på rekrut- tering og utdanning innen pleie og omsorg. Årsaken mener han er at utdan- ningsløsninger som passer innenfor andre yrker, ukritisk har blitt presset ned over pleie- og omsorgsfagene. Tung vei En av de mange som har startet på fagutdanning som voksen er Margrethe Bergvik i Askim i Østfold. Etter å ha tatt videregående med allmennfaglig studieretning på sist i arbeidskøen, og det er vanskelig å få stor nok stillingsbrøk til å få tilstrekkelig praksis. Mange ga til slutt opp. – Av 11 som fullførte teoridelen sammen med meg, er under halvpar- ten i dag ferdig utdannet som omsorgsarbeidere, sier Bergvik. Løsningen for henne ble å gi opp å bli omsorgsarbeider. I stedet fikk hun en såkalt realkompetansevurdering ved den videregående skolen i Askim. > UTDANNINGSREFORMER I PLEIE OG OMSORG 1963 Hjelpepleierutdanning etableres med den mektige helse- direktøren Karl Evang i en sentral rolle. 1974 Videregående utdanning samles i ett system. 1994 Reform 94. Ungdom prioriteres og får rett til videregående utdanning. Omsorgsarbeiderutdanningen kommer. 2000 Kompetansereformen. Vurdering av realkompetanse og fleksible løsninger i voksenopplæring. 2006 Helsefagarbeiderutdanningen kommer. 40 > Fagbladet 4/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL