– Suksess for voksne Søgaard som arbeider ved Vox – nasjonalt senter for læring i arbeids- livet, avviser kritikken fra forsker Håkon Høst mot dagens utdannings- muligheter for voksne og påpeker at reformen har vært svært populær innen helse- og sosialfag. – Mange ser på dette som en mulighet til å ta en utdanning som de ikke tok da de var yngre, sier Søgaard. Hun mener det er bra at erfarne arbeidstakere slipper å sette seg på lærebenken for å lære emner de egentlig kan fra før. Hun avviser at undervisning basert på realkompe- tanse blir tilfeldig eller oppstykket. Søgaard påpeker at fagprøven eller vitnemålet man avlegger på slutten av utdanningen er den samme for ungdom og voksne. Hun stiller seg også uforstående til kritikken fra Høst om prioritering av ungdomsutdan- ning: – Man har bare ett utdannings- system, og det skal favne både ungdom og voksne, påpeker Søgaard. Hun medgir at det kan være problemer med praksisvurderingen i forhold til praksiskandidater, slik Bergvik opplevde, og at vurderingene kan variere fra fylke til fylke. Ideelt sett kunne praksiskravene gjerne vært gjort kjent på en bedre måte. Søgaard mener at studieforbun- dene kunne vært flinkere til å infor- mere, men oppfordrer også interes- serte om å ta kontakt med fylkesopp- læringsnemnda før de begynner på teoridelen. FAGUTDANNING: – Det har vært slitsomt, men nå er det lys i tunnelen, sier Margrethe Bergvik – snart ferdig utdannet hjelpepleier. Med sin erfaring manglet det ikke så mye på å kunne bli hjelpepleier. I vår, seks år etter at hun startet, tar hun et nytt teorikurs for å friske opp kunn- skapene. – Nå er det snart lys i tunnelen, men det har vært slitsomt, sier Berg- vik. Avhengig av når de endelige prøvene kan avlegges, regner hun med å være ferdig utdannet hjelpe- pleier i løpet av våren eller tidlig på høsten. «Kvinnekarriere» Bergviks yrkesvalg er ikke uvanlig, bekrefter Håkon Høsts doktorgrads- avhandlingen. I arbeidet inngår en større spørreundersøkelse med 600 pleie- og omsorgsarbeidere som var nyutdannet i 2002, samt flere hundre intervjuer. Høst slår fast at pleie- og omsorgs- yrkene passer dårlig inn i utdannings- systemets A4-kategorier der man skal gå direkte fra grunnskole til videre- gående utdanning og så ut i arbeids- livet som 19-åring. Pleie- og omsorgsyrkene har i stedet «alltid» vært preget av kvinner som velger sine egne karriereveier, tilpasset sin egen livssituasjon – gjerne i kombinasjon med ansvar for egne barn og i ulike deltidsbrøker. Utestenging Med innføringen av vurdering av realkompetanse fra 2000 og tilbud om delkurs, skulle man gi et bedre tilbud til voksne arbeidstakere. Høst mener imidlertid at dette ikke gir et fullverdig utdanningstilbud, og viser til at mange gjerne vil ha mer teore- tisk utdanning. Han peker dessuten på at det i dagens system ikke ligger noen rett for voksne til å få utdanning dersom man har en annen videregående utdanning fra før. – De voksne er dels utestengt og dels overlatt til tilfeldige løsninger, mener Høst. Trenger livserfaring Samtidig er ikke pleie og omsorg blant de mest populære fagene blant ungdom. Margrethe Bergvik mener dette har naturlige forklaringer. Pleie og omsorg er krevende på mange plan og kan ha liten tiltrekning på unge. – Jeg hadde ikke vært moden for å jobbe på sykehjem da jeg var 18. Du må ha litt livserfaring, slår hun fast. Fagbladet 4/2007 > 41 fbaargang2007 fbseksjonHEL