> BOLIGKRISE • Frankrike mangler 900.000 boliger. • 5,7 millioner franskmenn bor i en bolig som ikke er tilfredsstillende i forhold til standard og/eller størrelse. • 700.000 er hjemløse. Av disse bor 100.000 på gata. • En av tre hjemløse er i arbeid. • 100.000 personer står på venteliste for å få tildelt kommunal bolig bare i Paris. Samtidig hevder frivillige organisasjoner at så mye som ti prosent av alle boliger står tom. Tall fra CGT og CGL Et demokratisk problem – Er man ikke rik, er det umulig å få seg en bolig, sier Jacques Cotta til Fagbladet. Cotta er journalist i tv-kanalen France 2, og forfatter av boka «7 millioner fattige arbeidere», som kom ut i fjor. – Det er i grunnen to problemer som henger sammen: Når folk ikke klarer å finne en aksep- tabel bolig, er det rett og slett fordi prisene både for kjøp og leie ikke henger sammen med lønningene. Lønningene har ikke fulgt den generelle prisøkningen, og i tillegg blir arbeidsmarkedet mer og mer usikkert. – Vi har alltid hatt fattige arbeidere. Men de siste ti årene har det for det første blitt veldig mange flere, og deler av middelklassen har begynt å slite med å få seg jobb og bolig. – Den sosiale modellen Frankrike innførte etter krigen, lå svært langt fremme, og det oppleves som veldig smertefullt for fransk- menn å bryte med denne modellen. I tillegg har mange store problemer med å forstå poli- tikere som sier at vi ikke lenger har råd til like mye velferd som før. I 1945 var landet ødelagt av krigen og lå med brukket rygg, men likevel hadde vi penger til å innføre universell helse- forsikring, lovfestet rett til arbeid og i tillegg drive en storstilt boligbygging. Cotta mener at dette bare er symptomet på at avstanden mellom folket og eliten etter hvert er blitt altfor stor. – Til sjuende og sist handler dette om at vi begynner å få et reelt demokratisk problem. FRANKRIKE Politiske feilgrep Brossaud får støtte av Gérard Laugier, som er boligansvarlig i Frankrikes største arbeidstakerorganisasjon, CGT. – Vi står foran en virkelig tung boligkrise, sier han til Fagbladet. – Situasjonen kan sammenliknes med den vi hadde på 1950-tallet, like etter annen verdenskrig. Forskjellen er at da drev man med storstilt bolig- bygging. Det er ikke tilfelle nå. Laugier sier at en annen av årsakene til dagens boligkrise ligger i 1970- tallets boligpolitikk. Fra tidligere å ha gitt økonomisk støtte til boligbygging, gikk man da over til å gi støtte til hver enkelt leietaker med en månedlig sum. – Så helt plutselig sluttet man å bygge boliger, sier Laugier. – Men den demografiske utviklingen fortsatte jo. Han mener at den eneste mulige løsningen på problemet, vil være å starte en storstilt boligbygging: 120.000 boliger i året, i fem år, noe både Royal og kommunistpartiets Marie-George Buffet har program- festet. – Men akkurat nå må regjeringen sørge for at folk ikke lenger blir kastet ut av boligene sine, og at alle får tilgang til vann og elektrisitet, fastslår Laugier. Boligkrisen har blitt et hett tema i valgkampen, og nasjonalforsamlingen vedtok nylig en lov som skal sikre alle rett til bolig: Hvis man står uten bolig, og kan dokumentere at man har gjort så mye man kan for å skaffe seg bolig på egenhånd, kan man saksøke kommunen man bor i. Men Laugier har ingen tro på at dette vil løse noe, og stiller et retorisk spørsmål: – Per i dag mangler 900.000 boliger. Hva skal en slik lov gjøre med det? Fire på femten kvadrat I Alfortville, en forstad som ligger like utenfor Paris’ sydlige bygrense, møter vi Koudédia Makadji. Hun deler en hybel på femten kvadratmeter med sin mann og deres to barn. Det spartansk innredete kjøkkenet ligger i bakgården og deles med ti andre familier. Toalettet deles med en kafé som ligger i samme bygg, men det fins ingen dusj. Herligheten koster dem 600 euro i måneden. Mannen jobber heltid som renholder, og tjener minstelønn – det vil si at han får utbetalt rundt 1000 euro, eller vel 8000 kroner, i måneden. Hun er i samme bransje, og med 50 prosent stilling, tjener hun halv- parten så mye som ektemannen. – Til sammen ville vi jo klart å betale en litt høyere husleie enn det vi gjør nå, men husvertene vil ikke ha oss, forklarer hun. – Som regel krever de at leietaker skal tjene tre eller fire ganger husleien. Hun trekker på skuldrene. – Så vi får bare vente og se om det dukker opp noe. Dette er tross alt bedre enn gata. 56 > Fagbladet 4/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL