AKTUELT Drammen kjøper reklameplass Drammen kommune kjøper rekla- meplass på TV, for å bedre sitt omdømme. Drammen skal bruke ni millioner kroner på å bedre sitt gode navn og rykte, blant annet med en reklame- kampanje på TV 2. I reklamesnut- ten får seerne en omvisning i Drammen by av en David Attenbo- rough look alike, som skryter av naturen, befolkningen og kulturen. –Deterførstegangenbyi Norge lanserer en reklamekam- panje på TV 2, hevder kommunika- sjonsdirektør Finn Egil Holm i Drammen kommune til Nettavisen. Omdømmekampanjen går over tre år. Den biten som omfatter omdømmetiltak, og det er her reklamekampanjen kommer inn, har en kostnadsramme på 1,2 mil- lioner kroner. Kampanjen er finan- siert gjennom et spleiselag mellom kommunen og næringslivet. – Drammen har tre mål med dette; bedre byens rykte, bidra til næringslivsutvikling og befolk- ningsvekst, sier Holm.    VeV Ryktene verre enn sannheten Samarbeid med andre fagorganiserte, likest mulige arbeidsforhold og informasjon til de ansatte: Slik lyder Fagforbundets bud for en mest mulig knirkefri NAV-reform. – Ryktene er ofte verre enn sann- heten. De tillitsvalgte må opp- datere de ansatte gjennom hyppige besøk. Folk må få vite hva som skjer, mener Eikrem. Lik ferie, lønn og arbeidsdag Når det gjelder arbeidsforholdene og forskjellene mellom statlig – Mange tillitsvalgte blir berørt av NAV. De bør sette seg inn i problemstillingene de ser for seg, sier Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg. Fagforbundet råder medlem- mene til å lage nettverk med andre aktuelle fagforbund i god tid før etableringen. Sjansen for at prob- lemer oppstår minsker med dialog. Likeverdige og løsningsorienterte fagforeninger kommer lenger enn de som prioriterer intern kamp. – Eventuelle problemer ansatte og tillitsvalgte opplever i NAV bør tas opp i Fagforbundet. Slik kan vi følge opp prinsipielle saker på et høyere nivå i organisasjonen, på- peker Nord. Redsel – Målet med NAV-reformen er å sette brukerne i sentrum. Dette innebærer at ansatte i NAV må belage seg på nye oppgaver, sier Ragne Eikrem, rådgiver i Fag- forbundets forhandlingsenhet. Ifølge henne engster en del med- lemmer seg for forandringene. Blant annet frykter ansatte at de ikke vil få tilstrekkelig opp- læring. Eikrem mener NAV er klar over utfor- dringen og har satt i gang opplæringspro- sjekter for å utvikle den nødvendige kompetansen. Også Fagforbundet er opptatt av kvalitet på det offentlige tjenes- tetilbudet, og følger nøye med i dette arbeidet. Forbundet har faktisk satt av en egen prosjektmedarbeider for å arbeide med opplæringen i NAV. og kommunalt ansatte, er det meningen at disse forskjel- lene skal harmoniseres. I staten har en for eksempel betalt matpause. I en del kommuner er ikke dette tilfelle. Dermed vil de tidligere kommunalt ansatte få en lengre arbeidsdag. – Vi anbefaler at alle ansatte i NAV gis lik arbeidstid og ferie, slik at en fjerner følelsen av ulikhet. Arbeidsgiveren vil spare mye bry på en smidig håndtering av slike ulik- heter, mener Mette Nord. Myndighet til NAV-lederen Skulle forskjellene ikke bli avklart i første omgang, kan en fremme krav om harmonisering i tariff- forhandlingene. Det gjelder også harmonisering av lønnsulikheter. Ofte vil de kommunalt ansatte være lavest lønnet. – Myndigheten til å ta beslut- ninger om harmonisering bør ligge hos lederen for NAV-kontoret. NAV er i en meget spesiell situasjon, og myndigheten til å avgjøre spørsmål om den daglige driften bør ligge hos NAV-lederen, slik at vedkom- mende om nødvendig kan rydde opp i forhold som er ulik for de statlige og de kommunalt ansatte, mener Nord. Pasientene bør få oversikt over snokerne Regelverket setter klare nok grenser for snokere som vil skaffe seg innsyn i pasient- journaler. Datatilsynet vil derfor skremme snokerne ved å la pasienten få innsyn i hvem som logget seg inn. – Etter mitt syn er regelverket klart nok, mens oppfølgingen ikke alltid er like god. Det hele dreier seg likevel om bevisstgjøring og om respekt for andres privatliv. Dessverre må noen fortsatt lære dette, sier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet. Hvem har tittet Datatilsynet foreslår at institusjo- ner som sykehus og banker skal gi pasienter og kunder tilgang på logger, som viser hvor ofte og hvem som har gjort oppslag på egne personopplysninger. Forslaget kommer etter at Datatilsynet har avdekket svak- heter ved institusjonenes kontroll over hvem som har hentet ut personopplysninger. Muligheter for misbruk – Det er vanskelig å si hvor stort omfanget av snoking i person- opplysninger er. Datatilsynet kan bare konstatere at mulighetene for misbruk definitivt er til stede, sier Georg Apenes til Helsere- vyen. Datatilsynet har erfart at det er vanskelig å avdekke uautoriserte oppslag, og da særlig når det gjel- der snoking i opplysninger om nær bekjentskapskrets. Årsaken er at arbeidsgiveren ikke kjenner til den ansattes familie, venner og bekjente. Arbeidsgivere vegrer seg i tillegg mot å mistenkelig- gjøre de ansatte. Tekst: VEGARD VELLE Tekst: VEGARD VELLE 28 > Fagbladet 4/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON