FOKUS terrorist, men forsinker og irri- terer den vanlige pålitelige reisende. Tilsvarende vil man kontrol- lere e-post. Ikke for å overvåke oss hederlige, men for finne de få. Dette er et farlig og uheldig prinsipp brukt mange ganger opp igjennom historien av stater og styresystemer vi ikke liker å sammenlikne oss med. Over- våker man alle vil man selvsagt kunne fange noen uærlige sjeler og forhindre noen forbrytelser, men man har samtidig hensatt oss til et samfunn der privatliv er en fiksjon i Nytale. ETHVERT FUNGERENDE, demokratisk samfunn må derfor være tuftet på gjensidig respekt og tillit mellom samfunnets individer og organisasjoner. I økonomisk sammenheng er Norden et paradoks der vi har høy levestandard, høyt kostnads- nivå og samtidig god konkurran- seevne. I en nylig utkommet dansk bok1 forklares dette med tilliten som er bygget mellom innbyg- geren i våre land gjennom generasjoner. Et hardt ervervet fortrinn over tid som så altfor lett kan ødelegges. I et samfunn uten tillit må man være villig til å bære kost- nadene ved kontrollørene. For et lite land som vårt vil dette være katastrofalt og fundamentalt sett dreier ikke denne debatten seg om e-post eller arbeidstakere mot arbeidsgivere, men om hvil- ket samfunn vi vil ha. Derfor har jeg gått til det noe uvanlige steg å ta initiativ til en underskrifts- kampanje2 til støtte for myndig- hetene og lovforslaget. Jeg håper denne vil vise at vi er mange som er bekymret og som vil ha et arbeidsliv basert på tillit og respekt. JEG FORSØKER å være til- gjengelig for min arbeidsgiver og våre kunder. I de fleste av døgnets timer. I de fleste av verdens avkroker. Fordi jeg også bruker postkassen min til private formål. Dersom Forny- ings- og administrasjonsdepar- tementet nå lytter til arbeids- giverne og lar dem få fullt innsyn i ansattes e-postkasser, vil Google få tilgang til all min e- post. Jeg vil oppfordre mine kunder og kontakter til å bruke denne adressen fordi jeg ikke orker mer enn én postkasse. Så Illustrasjonsfoto: colourbox.com vil jeg lese min arbeidsgivers postkasse så ofte som jeg henter posten i posthyllen: maksimalt én gang om dagen, engang mellom 08.00 og 16.00, om jeg er innom kontoret da. Hva har man så vunnet? Annet enn en arbeidstaker som føler mistillit fra arbeidsgiver og bruker fritiden til å lese stillings- annonser? For det må da finnes noen fornuftige arbeidsgivere der ute som viser tillit til sine ansatte ved å fraskrive seg sin lovmessige innsynsrett og som dessuten har bruk for én? 1) Gert Tinggaard Svendsen og Gunnar Lind Haase: Social Kapital – en introduktion. Hans Reitzels forlag, København. ISBN: 8741250176 2) www2.dnd.no/opprop/index.php?offset=0 Fagbladet 4/2007 > 37 fbaargang2007 fbseksjonKON