PORTRETTET > Erik Hillestad – Det nye multikulturelle – og multireligiøse – samfunnet vi er på vei mot, kommer til å gi oss mange spennende, og kanskje vanskelige utfordringer. Hvordan kirken skal møte dette nye, er for mange fortsatt et åpent spørsmål. Jeg ønsker en dialog, men jeg mener vi må ha et sted å ta dialogen fra, sier Hillestad. – Som troende kan jeg ha respekt for andre troende, selv om vi ikke nødvendigvis tror på det samme. Troen er likevel noe vi har felles. Da mener jeg det er viktig å ha det fellesskapet som utgangspunkt i stedet for å være opptatt av forskjellene og skape frykt ved å fordømme hverandre, sier han. I august skal en kristen mann gifte seg med en muslimsk kvinne i Kulturkirken Jacob – uten at noen av dem har tenkt å gi opp sin personlige tro. – Vi må bidra til å skape allianser på tvers av religionene. Jeg tror dette er den riktige veien å gå, sier Hillestad. EN SLIK FORSONENDE holdning er det slett ikke alle i kirken som deler. Erik Hillestad har aldri vært redd for å utfordre etablerte sannheter, slik maktmennesker ønsker å etablere dem. Og opp gjennom årene har han provosert mange, både i kirken og utenfor: Det ble for eksempel bråk da han høsten 1982 framførte «Dans med oss, Gud!», om en gruppe ungdommer som bryter seg inn i en kirke for å holde fest med Vårherre. De både drakk og bannet, mens Dagsrevyen filmet. Erik Hillestad hadde brukt to år på å skrive stykket. Han brukte bare natten på å bli en folkefiende i kirkekretser. Men mye har skjedd i kirken siden. Konservative krefter har ikke lenger så stor makt. Kirken er blitt åpnere og mer inkluderende. – Hvis vi i Kirkelig Kulturverksted har klart å gi et bidrag til denne utviklingen, er jeg glad for det. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å provosere folk, sier Erik Hillestad. Det er nesten så vi hører ham sukke. HAN HAR EN SOLID arv å føre videre. Morfaren, Sigvart Engeset fra Ørsta, var salmedikter, moren var musikkterapeut, og faren Olaf var prest. Om presten fortelles det at han ville ha vært en «rockeprest» hvis bare begrepet hadde vært oppfunnet på hans tid, tidlig på 60-tallet. Dessuten gikk det mest i jazz når han arrangerte rytmegudstjenester. Men på samme måte som sønnen, opplevde også Olaf massiv motstand mot det han holdt på med. Og likheten mellom far og sønn er ganske slående. Ingen av dem var redd for å gå nye veier, og begge var sterke i troen på det de gjorde. Faren døde i januar 1974, bare ni måneder før Kirkelig Kulturverksted startet innspillingen av sin første plate, «Lukk opp kirkens dører». Den er innspilt til minne om Olaf Hillestad og inneholder hans salmetekster. ERIK HILLESTAD tror på en folkekirke, et sted der mennesker kan gjenkjenne seg selv og sine liv i det som fortelles og vises. Nettopp derfor må kulturen være en viktig del av kirken. – Av denne grunn tror jeg vi fortsatt har behov for en statskirkeordning i Norge. Jeg er redd for at vi kunne fått en for stor grad av innavl i kirkens lederskap hvis den blir overlatt til seg selv, og jeg betrakter statens og kommunenes rolle som et korrektiv og en slags kompensasjon for det demokratiske underskuddet som kirken har i dag, sier Hillestad. NOK ET LITE SPARK. Opprøreren fornekter seg ikke. Han våger å utfordre hvem det skal være – enten de er prester eller presidenter. Men hva er han selv redd for? – Populismen som er i ferd med å utvikle seg i vår del av verden. Vi er i ferd med å kaste gamle verdier og erstatte dem med en hyperkommersiell måte å tenke på, der alt som kan gi kortsiktig gevinst er det som teller. Store deler av pressen er i praksis aktive pådrivere i dette, og kulturen trivialiseres på en måte som jeg mener er ødeleggende for menneskeverdet. Se bare på hva de største avisene er opptatt av på sine førstesider. Dette er en utvikling som virkelig skremmer meg, sier Erik Hillestad. IDET VI SKAL GÅ begynner det å summe i elektriske motorer, mens kirken blir merkbart mørkere. Effektive blendingsgardiner siger sakte ned over de høye vinduene, og konturene av det massive treverket i prekestolen og alterringen viskes ut. Så bades koret i rødt og grønt scenelys. Kulturkirken er klar til konsert! 22 > Fagbladet 5/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL