NYTT JANS HJØRNE Ønsker statlig skatteinnkreving – Dette kommer kommunenorge til å bli sure for. Men sånn er det, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Fagforbundet er forundret. Arbeidsgivere i kommuner med færre enn 5000 innbyggere løper en langt mindre risiko for å bli kontrollert enn arbeidsgivere i store kommuner, viser en fersk rapport fra Riksrevisjonen. Skattytere i små kommuner må også vente lenger på at kemneren kommer for å kreve inn restskatten. Tyngre innkrevingstiltak som tvangssalg og konkurs brukes i svært ulik grad. Ikke likebehandling – Skal vi fortsette med kommunal skatteinnkreving vil vi ikke oppnå kravet om likebehandling, uavhengig av hvor folk bor i landet. Vi stiller derfor spørsmål ved dagens organisering, sier Kosmo. Han sier ikke direkte at staten bør overta oppgavene med innkreving av restskatt og arbeidsgiverkontroll. Likevel konkluderer han med at de kravene Stortinget har satt ikke kan gjennomføres så lenge ansvaret for skatteoppkrevingen er delt mellom stat og kommune. Ifølge riksrevisoren er problemet at Finansdepartementet har begrensede muligheter til å påvirke kommunenes prioriteringer. Riksrevisor Jørgen Kosmo. – Mange kommuner blir for små. De har verken kapasitet eller kompetanse til å gjøre jobben sin. Det kan ikke bli bedre uten organisatoriske endringer, mener Kosmo. Undersøkelsen viser at den reelle risikoen for å bli utsatt for arbeidsgiverkontroll er lav. Det går i gjennomsnitt 23 år mellom hver gang en arbeidsgiver blir kontrollert, mens Finansdepartementet krever et gjennomsnitt på 20 år. Forundret – Vi er forundret over at Riksrevisjonen trekker slike konklusjoner. Vi vil gå disse tallene nærmere etter i sømmene, påpeker Gerd Eva Volden, leder av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon. Tekst: VEGARD VELLE Oslo Sporveier og SL blir ett selskap Den 7. juni la sentrale politikere fra Oslo og Akershus fram konkrete planer om sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Hensikten skal være å bedre kollektivtilbudet og å gjøre det enklere å velge trikk, buss og t-bane i stedet for bil, skriver Dagsavisen. det til SL og Oslo Sporveier som blir berørt, men på sikt kan også lokaltogene bli styrt av den nye kollektivgiganten. De siste 30 årene har det vært flere forsøk på å slå sammen de to selskapene, men ingen har lykkes så langt.    SL I første omgang er det rutetilbu- Et anstendig liv Gjennomsnittlig månedslønn for lønnstakere i tredje kvartal i fjor var rundt 30.000 kroner. Økningen fra 2005 var på 4,4 prosent for deltidsansatte og 4,8 prosent for heltidsansatte. Dette er gode tall for landets lønnsmottakere, og for mange kan det kanskje bli råd til litt ekstra i sommer. En gruppe som dessverre ikke har noen grunn til å juble, er landets vel 130.000 sosialhjelpsmottakere. Disse menneskene mottar ulik sosialstøtte, avhengig av hvilken kommune de bor i, selv om de fleste kommunene legger veiledende satser fra staten til grunn. For enslige er den veiledende satsen 4600 kroner. Disse tusenlappene skal sikre et forsvarlig livsopphold. Utgiftene til et forsvarlig livsopphold varierer fra kommune til kommune, og sosialhjelpsmottakere i mellom. Ifølge opplysninger som foreningen Fattignorge har innhentet, bygger de «Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. veiledende satsene ikke på tall eller budsjettmateriale. Det vil si at satsene ikke har sammenheng med hva som faktisk er nødvendig for å dekke utgifter til livsopphold. Fattignorge og Juss-Buss har erfaring med at mange sosialhjelpsmottakere ikke får nok stønad til å dekke livsoppholdet, og derfor ikke kan leve et normalt liv. Dette er ikke i samsvar med sosialtjenesteloven. Derfor har Fagforbundet, sammen med foreningen Fattignorge og Juss-Buss engasjert seg for å få Sivilombudsmannen til å gripe inn og pålegge staten og kommunene å foreta en forsvarlig vurdering når de fastsetter satsene for sosialstøtte. Fagforbundet mener at alle har rett til et anstendig liv, selv om de av ulike årsaker ikke kan sørge for sitt eget livsopphold. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Den 7. juli er vi halvveis i 15-års perioden for tusenårsmålene (2000–2015). Dagen markeres over hele verden med aksjoner som setter søkelyset på den globale fattigdommen. Tusenårsmål nummer én er å utrydde den ekstreme fattigdommen. Fagforbundet har vært med i organisasjonen A Global Call to Action Against Poverty (GCAP) siden 2005. Den store forskjellen på fattig og rik er uakseptabel, enten den forekommer i eget land eller mellom landene i nord og sør. Vi har sju nye år på oss for å vise at tusenårsmålene var noe mer enn store ord og gode ønsker. God sommer! Fagbladet 6-7/2007 > 7 Foto: Scanpix fbaargang2007 fbseksjonHEL