TEMA UØNSKET DELTID Lokalpolitikerne bestemmer – Verden har forandret seg. I dag trenger kvinner en full stilling for å leve. Men holdningen om at kvinner er reservearbeidskraft henger igjen. Det er et diskriminerende syn på kvinnearbeidsplasser, sier Tove Stangnes. Hun var tidligere nestleder i Fagforbundet og satt i det såkalte deltidsutvalget. «Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi.» Tove Stangnes denne bemanningen, og at hvis ikke, må kanskje avdelingen legges ned. Det er høyt nok sykefravær fra før, og slike småstillinger er uakseptabel personalpolitikk. Man kan ikke fortsette å legge belastningen på de ansatte. Nå er det de lavlønte som tar støyten for dårlig kommuneøkonomi, sier hun. Alltid på jakt I Mo i Rana tror Anbakk at arbeidsgiverne egentlig gjør så godt de kan. – Det er mange hensyn å ta. Men jeg må innrømme at jeg syns det går tregt. Der jeg jobber har det ikke vært utlyst noe på flere år, alle går på midlertidige kontrakter. Men den som tror at de midlertidige kontraktene kommer av lavt arbeidspress i helsevesenet, får tro om igjen. – Det er nok å gjøre, sier Anbakk. – Stort sett jobber jeg full tid. I skrivende stund er timeplanen hennes fylt opp ut august måned. Men slik er det ikke nødvendigvis alltid, og Anbakk finner situasjonen vanskelig. – Det er frustrerende å gå og jakte på ekstravakter. Jeg er utdannet hjelpepleier og har medisinkurs i tillegg, og da blir jeg prioritert. Det er jeg glad for, men opplever at andre kan bli sure eller skuffet om de ikke får nok vakter. Uønsket deltid er ifølge Anbakk et stadig tilbakevendende tema på arbeidsplassen. – Det er mange som er opptatt av dette, og alle ønsker jo å ha størst mulig stillinger. Henger i stroppen Tove Stangnes vedgår at man også må se på arbeidstakernes holdning og ansvar i deltidskabalen. – Men når det er sagt, vil jeg jammen påstå at er det noen som er fleksible, er det disse damene. De henger i stroppen og vet aldri om de vil klare utgiftene fra måned til måned. Det er klart vi kan se på andre måter å organisere ting på, men dette er ikke hovedproblemet. Det ville være å begynne i feil ende, uttaler hun. Norena Anbakk gjorde ferdig sin hjelpepleierutdannelse i januar 2006. Nå er hun nyutdannet, og motivasjonen er på topp – men skuffelsen like stor over at formell kompetanse ikke ga uttelling i form av mer stabile arbeidsforhold. – Mange av kollegene mine har også tatt utdannelse nylig, og vi håper at de skal lyse ut stillinger. Det er her vi vil jobbe, for det er en veldig bra arbeidsplass, med mange oppegående folk. Per i dag er det bare daglig leder som har fast, full stilling. – Hvorfor tror du at man fortsetter å ha folk gående i vikariater og på ekstravakter? – Jeg vet rett og slett ikke. Men det er kanskje greit for mange arbeidsgivere å kunne bruke folk som de vil. – Det er ikke så mange menn i deltidsstillinger? – Nei, det er ikke det. De godtar det jo ikke. Men det gjør vi damer. Vi godtar alt mulig, sier hun med oppgitt stemme. Heltid koster Kristiansand kommune startet sitt deltidsprosjekt i 2002. 10 > Fagbladet 6-7/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL