DEBATT Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen > ORGANISASJON Usynlig forbund I disse dager hører man om mangelen på sykepleiere til å møte «eldrebølgen». Hallo, hva er nå dette? Jeg spør: Hvilken yrkesgruppe er det som er mest ute i pleie på sykehjem/omsorgsboliger? Hvilken yrkesgruppe er stor ute i hjemmesykepleien? Jo, det er hjelpepleierne det! Hvorfor er det ingen som nevner oss i nyhetsbildet? Kanskje det er på tide at lederne våre i Fagforbundet begynner å profilere seg og fronte dette. Er disse personene ikke tøffe nok – eller er de ikke flinke nok? Jeg betaler min medlemskontingent for at noen skal tale min sak, som hjelpepleier. Nå er tiden inne. Muligheten for å fremme vår gruppe som «reddende engler» kommer nå dettende ned til dere som en gavepakke. Jeg blir så provosert når det er snakk om å importere mennesker fra andre land for å utdanne dem til sykepleiere! Hva med oss? Hvorfor kan vi ikke gjøre som i Sverige ved at også hjelpepleiere kan få godskrevet hjelpepleierutdanningen mht. eventuell senere sykepleierutdanning? I Norge må hjelpepleieren begynne helt på nytt, parallelt med de som kommer rett fra videregående skole. Dette er helt «høl i hue». Skjønner dere nå hvor sterke Sykepleierforbundet er? Per i dag er Sykepleierforbundet flinkere til å ivareta sine medlemmers interesser enn det Fagforbundet er til å ivareta våre interesser. I helsevesenet har vi et «klasseskille» og en revirbygging mellom hjelpepleierne og omsorgarbeiderne, og det er sykepleierne som har makta. Dette er i stor grad mulig grunnet den svake jobben forbundet vårt gjør på dette området. Sykepleierforbundet får hele tiden media på sin side. Hjelpepleierne er ikke til stede i media i det hele tatt. Fagforbundet må ta sin del av ansvaret for dette. Jeg er kjempefrustrert... Som et eksempel til etterfølgelse på hvordan en fagforeningsleder skal profilere sine saker overfor media, kan jeg nevne Arne Johannessen i Politiforbundet. Han vet å være til stede til rett tid og fremmer sine saker på en slik måte at det ofte får gjennomslag. Jeg forventer at dere klarer å jobbe like aktivt for å fremme våre saker i offentligheten. Jeg forventer også at Fagforbundet hever innsatsen betraktelig for å styrke hjelpepleiernes vilkår. Dere forhandler jo på vår (unnskyld uttrykket) luselønn. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at hjelpepleiernes lønn blir satt på dagsorden. Det er vår tur på mange måter nå. Strategien må allerede nå legges før neste hovedoppgjør. Store deler av kontingenten min går rett i partikassa til de partiene som sitter i regjering nå – uavhengig av om jeg føler tilhørighet til disse partiene eller ikke. Jeg forventer at LO og Fagforbundet forlanger valuta for de pengene hjelpepleierne har betalt rett til disse partiene, og at dere jobber for disse sakene mot regjeringspartiene. Utålmodigheten er stor. Dere har representert hjelpepleierne i noen år nå. Hvis dere ikke greier å gjøre jobben, bør kanskje hjelpepleierne søke tilknytning til en annen hovedorganisasjon. Vigdis Espedal Svendsen, hjelpepleier i hjemmesykepleien, Asker > BARNEVERN Når barna blir salderingspost Stadig oftere kommer barnevernet i et negativt søkelys i mediene. Uheldige og kritikkverdige forhold avdekkes. Da staten overtok ansvaret for barne- og familievern for tre år siden og etablerte Bufetat, ble de fleste av oss som jobber i sektoren glade. Vi ble lovet at kvaliteten på tilbudet skulle bli bedre og likere over hele landet, kompetansen hos de ansatte skulle bedres, og man skulle ha bedre kontroll med økonomien enn mange fylkeskommuner hadde hatt. Kort sagt, alt skulle bli billigere og bedre. Dit har vi ikke kommet. Tragiske og triste episoder viser at en del av barna som vi i barnevernet har ansvar for, ikke har det bra. Vi kan ikke, og bør ikke tolerere at enkelte barn ikke får den støtten de trenger bare fordi de har en vanskelig livssituasjon fra før. Velferdsstaten er bygget på det motsatte prinsipp. De som trenger det mest skal ha den beste hjelpen. Bufetat har eksistert i tre år. Etaten har aldri vært i stand til å holde de økonomiske rammene som har vært tildelt, og har måttet be om ekstrabevilgninger fra Stortinget. Jeg mener at hovedgrunnen er at etaten har vært underbudsjettert fra starten av. Dette skyldes blant annet en årlig økende klientvekst, og økt kompleksitet i sakene. Riksrevisjonen har revidert Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Rapporten viser at tre av fem regioner ikke har gjennomført anbudsprosessen etter lov om offentlige anskaffelser. I 2004 hadde Riksrevisjonen bemerkninger til at Bufetats kjøp av private institusjonsplasser ikke var i henhold til lovens bestemmelser. Dette er alvorlig. Etaten har avsatt 1,4 milliarder kroner til kjøp av plasser fra private tilbydere og ideelle organisasjoner. Akuttplasseringer skal etaten selv ta hånd om i egne tiltak. Det er grunn til å bli usikker på kontrollen også på det faglige innholdet når planer, anbudsprosesser og avtaler ikke holder mål. Er det like gode rutiner for    > Si det i Fagbladet Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer. Navn og adresse må oppgis –– også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Innsendte innlegg blir ikke returnert. Fagbladet 6-7/2007 > 53 fbaargang2007 fbseksjonKIR