DEBATT og kontroll på områder som: oppfølging av rømming, bruk av narkotika, ettervern av ungdom mv på de ulike institusjonene, uavhengig av eierskap? Visst har vi tatt fatt i utfordringene! Bufetat har implementert nye metoder i mange institusjoner. Blant annet er det etablert fem nye regionvise atferdsinstitusjoner med ny metodikk, og vi har satset tungt på forebyggende tiltak i hjemmet. Det har krevd ressurser. Etaten er inne i store omstillingsprosesser, spesielt innen barnevernet. Familievernet har også merket omstillingene i form av nye oppgaver, sammenslåing av familievernkontorer og reduksjon i driftsbudsjettene. Nå skal barnevernet jobbe mye mer med forebyggende tiltak, fosterhjemsplasseringer og redusere bruken av institusjonsplasser. Det tar tid å bygge opp nye tiltak og metoder. Vi som jobber i etaten må få ny opplæring, vi skal samarbeide tettere med kommuner, og vi må skaffe oss nye egne erfaringer. Omstilling betyr at alt blir dyrere, før det eventuelt blir billigere og mer effektivt. Staten ønsket sterkere styring på økonomien, og har fått det. Spørsmålet er om denne typen rammestyring er en god måte å styre på. De statlige barneverninstitusjonene blir stilt overfor krav om nedkorting av «behandlingstid» , maksimal døgnpris pr. beboer, samt større beleggsprosent. Dette har for flere av våre institusjoner medført at man har måttet redusere bemanningen til noe mange vil oppfatte som et uforsvarlig nivå, både sett ut ifra faglige hensyn, hensynet til beboerne, og sikkerheten for de ansatte. Ønsket om sentral styring og effektiv drift må sees i lys av dette, og de krevende omsorgs- og behandlingsoppgavene etaten har. Fokus er feil. Økonomi får mye større oppmerksomhet enn kjerneoppgaven vår; å gi de unge best mulige rammevilkår for vekst og utvikling. Vi er en etat med overordnet styring, kontroll og rapportering. Noen vil si at det er for mye av dette, og at rapporteringssystemene lett kan ta tid og oppmerksomhet bort fra kjerneoppgavene. Problemstillinger som hva er «god nok» omsorg eller behandling, og hva betyr «til barnets beste» reises stadig. Noen institusjoners økonomiske rammer er så små at det ikke er til barnas beste. Målet må være at institusjonen er et sted å få omsorg og utvikling, ikke bare et sted å være. Noen barn og unge vil ha det best i et helhetlig institusjonstilbud, noen for kortere perioder, andre kanskje i flere år. Da skal dette tilbudet være av best mulig kvalitet, og en «tilstrekkelighetsnorm» er ikke nok. Bemanningen skal være slik at man kan utføre de faglige oppgavene som både er mange og kompliserte. Til slutt, kjære sentrale politikere! Slutt å kritiser hverandre om hvem som er de snilleste i forhold til bevilgninger til barne- og familievern. Denne stafettpinnen som dere bytter på å ha fire år av gangen, tjener ikke hovedpersonene, barna. Gi oss rammer som gjør at vi kan bruke erfaringen og kunnskapen vår til barnas beste. Slutt med detaljstyring og hovedfokus på økonomi. Sørg for å bevilge tilstrekkelig for at vi skal få gjort jobben vår på en faglig forsvarlig måte i alle enheter! Bjørn W. Hermansen > ORGANISASJON Gledelig utfall i Østrengsaken Vi som har engasjert oss i den mye medieomtalte rettskonflikten mellom Haide Østreng og Fagforbundet, er glad over at den har løst seg ved et forlik. Vi håper forbundet etter erfaringen dette har gitt, i framtida gjør sitt ytterste for å løse saker der tillitsvalgte kommer på kant med høyere organer på annen måte enn gjennom rettsvesenet. Saken dreier seg om at tidligere leder i Gamle Oslo Fagforening, Haide Østreng, i 2003 gikk til sak mot Fagforbundet fordi hun mente det daværende Norsk Kommuneforbund, Oslo ulovlig hadde suspendert henne fra hennes verv i fagforeningen. Østreng vant saken. Oslo tingrett slo i dommen fra juli 2005 fast at suspensjonen var vedtektsstridig og ærekrenkende. Forbundet ble dømt til å betale Østreng 10.000 kroner i oppreisning. Samtidig sa retten at Østreng måtte betale sine egne saksomkostninger. Den økonomiske belastningen fikk Østreng til å anke saken til lagmannsretten. I denne situasjonen valgte vi som tillitsvalgte fra åtte fagforeninger i Oslo å henvende oss til Fagforbundets leder, Jan Davidsen, med en appell om å løse saken i minnelighet. I et brev til Davidsen i desember 2005, advarte vi mot en ny opprivende rettskonflikt. Vi argumenterte > UTTALELSE Tariffavtale i private barnehager Ansvar for barns oppvekst er og skal være en offentlig oppgave. Rett til barnehageplass, full barnehagedekning og barns oppvekstrettigheter er velkjente begreper for alle og en klar politisk målsetting. Det er derfor underlig at de samme politikerne ikke viser større vilje til å ivareta de ansatte som arbeider for at disse målene skal nås. Fagforbundet Telemark reagerer negativt på måten det åpnes for privat barnehagedrift uten samtidig å sikre de ansattes rettigheter. Fagforbundet Telemark krever at det stilles krav om opprettelse av tariffavtale før det gis kommunal godkjenning eller utbetales offentlige tilskudd. Representantskapet Fagforbundet Telemark 50 > Fagbladet 6-7/2007 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonKON