SOS-barnebyer har åtte landsbyer i Nepal. byene i Nepal opprettet et keramikkverksted for jenter. Ideen er at hvis kvinner lærer seg et håndverk, kan de klare å få seg en jobb eller etablere sin egen virksomhet. SOS-barnebyene tar seg ikke bare av barna som bor der, de har ofte tilbud til innbyggerne i lokalsamfunnet også. Forebygger problemer I Nepal er det mange fattige og arbeidsløse, og landet har åtte SOSbarnebyer. I Sanothimi, ti kilometer unna hovedstaden Kathmandu, ligger den ene. Der har 160 barn et hjem og en familie. Det er en vakker barneby som ble bygget i 1973. Mye gress, mange blomster og sjarmerende mursteinhus ligger spredt over et stort område. Ved enden av byen ligger barnehagen og skolen. I 16 av husene bor «mor» og opptil ti barn. Lederen av barnebyen bor også på området, dette er en jobb 24 timer i døgnet. – Våre to viktigste satsningsområder er å ta vare på barna og å holde kurs for foreldre, sier lederen av barnebyen, Khagendra Nepal. Han har jobbet fire år her og snakker varmt om hva barnebyen betyr for distriktet. – Vi jobber tett med mange familier i håp om at barna ikke blir forlatt, forteller Nepal. I tre til fem år jobber de nært sammen med familien og legger til rette for at barnet kan bli boende hjemme. Keramikkverksted I keramikkverkstedet er det full aktivitet. Keramikkursene går over 6–12 måneder. Opprinnelig ble de startet for kvinner, men nå er kursene også åpnet for menn. Verkstedet driver ikke vanlig salg, det er ingen kommersiell virksomhet. Kundene OMGITT AV BARNA: De pensjonerte «mødrene» Chenda Shrestha og Kameshwori Pondey bor i egne hus på barnebyens område. FØRSTE SKRITT: Keramikkverkstedet i barnebyen ble startet for å gi gratis opplæring og en jobb til kvinnene. Nå får også gutter nyte godt av tilbudet. er blant annet ambassader som kjøper gaver til besøkende. Keramikkfat, vaser, statuer – utvalget er stort i utstillingsrommet, og produktene er misunnelsesverdig flotte. Pensjoneres i byen Namaste. Med hendene mot hverandre og med et lite bukk, hilser vi respektfullt på to flotte, godt voksne damer som sitter på terrassen foran et hus. Kameshwori Pondey har vært «mor» for 28 barn over en periode på 25 år. Chenda Shrestha var «mor for hele byen», tok seg av besøkende og andre praktiske gjøremål. Nå er begge damene 73 år gamle og pensjonister. Denne SOS-barnebyen tar vare på mødrene sine. Når kvinnene har nådd pensjonsalder, får de tilbud om å bli boende i hus på området. – Vi er glad for å kunne bli boende. Da har vi barna våre rundt oss, sier Pondey og Shresta. Og mange av barna har blitt voksne og fått egne barn, så damene på terrassen får rett som det er også besøk av barnebarna. Khagendra Nepal snakker varmt om sponsorene til SOS-barnebyen. Norge, Sverige og Østerrike er de største. Pengene fra sponsorene sørger for at 750 barn i Sanothimi kan gå i barnehagen og senere på skolen for barn i 1.–12. klasse. Skolen og barnehagen er åpen for barna i området, og barn av fattige foreldre får økonomisk støtte til bøker, skolepenger og skoleuniform. Lege og helsetilbudet i barnebyen hjelper også mange. En egen ungdomslandsby har plass til 50 ungdommer som forberedes på å klare seg selv. Fagbladet 6-7/2007 > 55 fbaargang2007 fbseksjonSAM