TEGNESERIE PETIT Blø for drakta Fotballsesongen er i full gang. Rosenborg åpner famlende. Tempe- raturen nærmer seg kokepunktet i Bergen. Tom Nordli skjeller og smeller. Uwe Rössler vil ikke kommentere noe. Alt er som det skal være, sånn litt tidlig på sommeren. Publikum – det er oss – samles på tribunen, på pubene, foran tv-ene. Vi grafser i oss usunn mat, og vi skriker: Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen takles det. Ofte voldsomt – og gjerne med strake ben og knottene fram. Mos dem! Blø for drakta! Gi alt! Ute på banen går høy og lav inn i duellene med dødsforakt. Ofte med albuene et stykke ut fra kroppen. Ofte med albuene i ansiktshøyden til motstanderen. Blø for drakta! Gi alt! Ikke sjelden gjør spillerne akkurat det, begynner å blø, altså. Men de gir seg ikke. De gir alt, og løper utpå igjen, gjerne med en diger bandasje rundt hodet. Til fansens stormende jubel. Slike spillere vil de ha. Spillere som blør for drakta! Spillere som gir alt! Pål Jacobsen var en slik spiller. Han var storscorer for HamKam, Vålerenga – og for landslaget. Han var liten og spinkel, men like rask som noen av våre beste friidrettssprintere. Og han var kompromissløs. Ballen skulle i mål. Koste hva det ville. I dag vet vi at det kostet. Etter 165 toppseriekamper, 82 mål, et ukjent antall brutale taklinger og 30 operasjoner, måtte han gi seg i 1987. Da hadde han spilt de tre siste sesongene med åpent sår over akillessenen. Det gjorde fryktelig vondt. I hver eneste kamp! Han blødde for drakta! Han ga alt! Fansen elsket ham – enten de holdt til på Sotahjørnet eller i Briskebyen. Til slutt måtte han amputere høyrefoten 37 centimeter oppe på høyre legg. Han blødde for drakta! Han ga mer enn alt! Han ga foten sin! Håper fansen er fornøyd PER FLAKSTAD Fagbladet 6-7/2007 > 59 fbaargang2007 fbseksjonSAM