KVALITET I ELDREOMSORGEN TEMA Ansatte mener dette er blitt verre? Mindre personell    55% For lite tid per bruker    33% For mange ufaglærte    13 % De eldre blir sykere/dårligere enn før    14 % Omorganisert    12 % Kutter ned på tjenestene/færre tilbud    9 % Økt behov/flere eldre    7 % Dette vil ordførerne prioritere de neste fire årene Utvide sykehjemstilbudet    34 % Øke bemanningen    31 % Omsorgsboliger    19 % Utvidet tilbud til hjemmesektoren    19 % Heve kompetansen    11 % Kultur- og aktivitetstilbud    9 % Økt satsing på demensomsorgen    7 % Bevilge mer penger til sektoren    5 % – Før kom pasientene til oss med kofferten i hånda. De som kommer hit nå, er mye dårligere og har et langt mer komplisert sykdomsbilde. – Og antall ansatte? – Antall ansatte forblir det samme. De tre Fagbladet snakker med, har ikke fått mange klager fra pasientenes pårørende. – Noen sier ifra når det blir for ille. Men mange tør ikke, tror Mikkelsen. De andre nikker. – Det er i grunnen rart at vi ikke får flere klager. – Men noen klager blir det jo. Vi merker at sekstiåttergenerasjonen har foreldrene sine her, ler Taugl. – Går det inn på dere at dere ofte ikke får nok tid til å gjøre jobben skikkelig? – Klart det, sier Taugl. – Noen ganger strekker jeg ikke til, og det er en forferdelig følelse. Jeg har mange nattlige møter med meg selv. – Politikerne er aldri her I tråd med funnene fra undersøkelsen mener de tre ansatte Fagbladet snakker med at det er mangel på sykehjemsplasser og personell som er det største hinderet for kvalitet i eldreomsorgen. VERRE: Vi mister folk, har et enormt sykefravær og flere ubesatte stillinger, sier avdelingssykepleier Hedvig Taugl. – Hvorfor tror dere at politikerne har en såpass positiv oppfatning av eldreomsorgen de har ansvar for? – De vet ikke bedre – de er jo aldri her, utbryter Mikkelsen. Maanum legger til: – De ser vel at budsjettene er i balanse og tenker at alt er som det skal være. Men hverdagen vår er jo den samme. Vi er på to forskjellige planeter. De som sitter høyt i kommunens ledelse burde ta seg sommerjobb for å se hvordan det egentlig er. Taugl mener at de ansatte ofte strekker seg lenger enn de bør for å gi de eldre den omsorgen de fortjener. – Det er jo stort sett kvinner som jobber her, og vi kvinner strekker oss lenger enn det menn ville gjort. Ikke for min mor De ansatte på sykehjemmet i Fyllingsdalen ser at også politikerne forsøker. – Vi skal ikke svartmale alt heller. Kvaliteten varierer fra sted til sted, og noen steder er det bra. Og her i Bergen har man gjort mye for å gi ufaglærte formell kompetanse. Å utdanne folk som er i systemet, er virkelig vegen å gå. De vet hva som venter dem, og får ikke sjokk den første arbeidsdagen. – Hva er det beste med norsk eldreomsorg? – At den fins. Det er godt at det fins et offentlig tilbud. Og sammenliknet med mange andre land, ligger vi jo godt an. – Kunne dere selv tenke dere å være pasienter her? Blikk utveksles, det trekkes på noen skuldre. Damene drar på det. – Jeg klarer ikke å tenke på meg selv som så gammel og syk, sier til slutt Maanum. – Men jeg ville ikke hatt min mor her. UNDERSØKELSEN: 9 av 10 ordførere er fornøyd, 1 av 4 ansatte mener det er blitt verre. Les mer om undersøkelsen om eldreomsorgen på fagbladet.no – Lett å delta i hylekoret – Jeg tror ikke det står så dårlig til og at forskjellene er så store som denne undersøkelsen gir uttrykk for, sier helsebyråd i Bergen, Trude Drevland, til Fagbladet. Drevland er Høyres ordførerkandidat ved høstens valg når Herman Friele gir seg etter fire år med kjede rundt halsen. Men selv om den tidligere sykepleieren mener at forskjellene er overdrevet, syns hun likevel undersøkelsen gir grunn for kommunepolitikerne til å gå i seg selv: – Man kan godt skjerpe seg på de viktigste områdene. Ikke minst må man legge til rette for en bedre kommunikasjon med de ansatte, velgerne og brukerne, sier hun og legger til: – Men man skal huske at det er beintøft å være kommunepolitiker, og man kan ikke forvente at alle skal ha den totale oversikt. Som ansatt er det lett å delta i hylekoret. Tekst: SANDRA LILLEBØ Fagbladet 8/2007 > 13 fbaargang2007 fbseksjonKON