30 > Fagbladet 9/2007 Praksisplass i språk – Jeg lærer så mye, både språket og hvordan arbeidslivet fungerer i Norge. Drømmen er å få fast jobb her på sjukeheimen en gang, sier Germaine Bintu (47) fra Kongo. Tekst og foto: MAGNHILD ØWRE Germaine har språkpraksis ved Skogn helsetun i Levanger to ganger i uka, som et ledd i norskopplæringa. Men hun er ikke aleine. Både Louise Nguayila (43), også fra Kongo, og Nadja Turlapina (46) fra Usbekistan tropper opp her to ganger i uka for å lære seg å snakke og bruke norsk. – Det første vi sier når innvandrere kommer hit, er at vi ikke har noen fast jobb til dem – først må de lære seg norsk og så ta utdanning, sier Oline Kjølsvik, avdelingsleder ved Skogn helsetun. – Men så er muligheten der. Innvandrere er minst like velkomne Språkpraksis kan gi arbeid – Å lære seg å bruke norsk i praksis, å lære norsk arbeidsliv, er helt essensielt. Men skal integrering bli noe annet enn en politisk vedtatt floskel, er det nødvendig at arbeidslivet har ledere som sørger for at det skjer, sier Toril Sundal Leirset, rektor ved Sjefsgården voksenopplæring i Levanger. De fleste av de 120 elevene her skal ut i språkpraksis på en arbeidsplass i løpet av den tida de lærer norsk. Per i dag er det 50 bedrifter og virksomheter i Levanger som tar imot innvandrere som vil lære språket; butikker, kanti- rom, sier Sundal Leirset. – Vi er likevel tydelig på at vi driver språkopplæring – ikke arbeidsformidling. Men noen klamrer seg fast, og noen arbeidsplasser er veldig offensive og tar ansvar. Det er jo dét dette handler om også, ledere som tar kollektivt samfunnsansvar. Det gjør virkelig Skogn helsetun, fastslår Toril Sundal Leirset. Forstår mer Den dagen Fagbladet besøker Skogn helsetun, er norsklærer Randi Finsvik på besøk for å sjekke hva Germaine, i staben som alle andre! Sjukeheimen på Skogn er en lokal spydspiss når det gjelder å rekruttere innvandrere til arbeidslivet. Her arbeider russere, thaier, nordmenn, somaliere og ugandere side om side. I dag er det fire fast ansatte innvandrere ved Skogn helsetun, og flere vikarer. «Skal integrering bli noe annet enn en politisk vedtatt floskel, er det nødvendig at arbeidslivet har ledere som sørger for at det skjer.» Toril Sundal Leirset, rektor ved Sjefsgården voksenopplæring i Levanger Louise og Nadja har lært siden sist, om overtid, fleksitid og avspasering. Det viser seg at de har lært en hel del. Alt de lærer, alt de snapper opp av ny lærdom, skriver de ned i loggboka. – Vi gir dem grunnkompetansen, både om språket og arbeidslivet. Men det er – Vi har iallfall fem vikarer. Noen er i fast turnus, andre går vakter. Ei studerer medisin og tar nattvakter for å spe på studielånet, forteller Kjølsvik. ner, bilverksteder, gartneri, fabrikker, sjukeheimer, osv. – Et språk kan ikke læres bare med ørene, mellom fire vegger i et klasse- først gjennom språkpraksisen at de virkelig forstår, sier Randi Finsvik. – Jeg har for eksempel lært at «skiftarbeid» og «skifte arbeid» ikke fbaargang2007 fbseksjonHEL