TEGNESERIE PETIT Her har vi det bra – Her har vi det bra, har vi ikke? Hjelpepleieren legger en kameratslig hånd på skulderen til den gamle damen på sykehjemmet. Hun glor olmt tilbake. – Nei, vet du hva! Dette er jo et djevelsk dødskammer, dette her, smeller hun og griper hardere om rullatoren. Hjelpepleierens hudfarge antar brått en blekere tone. Hun er svært klar over at det står en journalist halvannen mener bak henne, med penn og notisblokk i hendene og spissede ører, som plutselig syns sykehjemsbesøket har blitt langt mer interessant. – Nei, det må du ikke si, prøver hun seg. Til liten nytte. Den gamle damen har fått et publikum. – Men jeg syns jo det! Alle bare ligger her og klør seg på diverse steder. Jeg vil ha liv og røre, jeg, men det er det lite av her, fortsetter hun. Hjelpepleieren ler nervøst. Jeg har lovet ikke å fotografere eller utlevere noen av beboerne på sykehjemmet. Mange av dem er ikke klare i hodet. Men denne damen har i hvert fall klare meninger. – Jeg kommer opprinnelig fra Bergen, forteller hun meg. – Men så kom det en kar. – Og dermed flyttet du hit? Forsøker jeg. Svaret treffer meg som et prosjektil. – Pøh! Tror du jeg hadde flyttet til denne dumme byen for en mann? Jeg har alltid fått de karene jeg har lyst på, fnyser hun. (Og spist dem levende, tenker jeg uten å si det.) Så spør hun meg for fjerde gang: – Men hvem er du, da? EVEN TØMTE Fagbladet 9/2007 > 63 fbaargang2007 fbseksjonKIR