«Tilgiv os – vi vidste ikke, hvad vi gjorde» ... het kronikken Henrik Hjortdal og sju andre ledere i offentlig sektor satte på trykk i den danske avisen Politiken. Tekst og foto: VEGARD VELLE KRITISK: Henrik Hjortdal, direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling. Der tok de et kraftig oppgjør med seg selv og med New public management, bestiller-utfører-modeller og kontraktveldet. «Vi har satt et veldig system i gang, som utarbeider omfangsrike kontrakter, evalueringer, årsrapporter, akkrediteringer og så videre uten at det har ført til økt tilfredshet med kvaliteten. Mange av de tingene som er blitt innført de siste 10–15 årene for å fremme produktivitet og kvalitet, har nå begynt å hemme den offentlige sektors utvikling. Noen steder er det snakk om direkte destruktiv styring.» Mislykket barn – Oppgjøret startet i vår med at jeg ytret mine tvil om New public management på et møte med sju andre ledere i det offentlige. Alle var enig med meg. «Barnet» vårt hadde vokst opp og slått inn på feil spor. Nå måtte vi ta ansvaret for å justere kursen, forteller Henrik Hjortdal, direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling. De ble enige om å skrive en kronikk. – At vi var åtte personer som signerte slo effektivt ut. Når én person bryter med mønsteret, kan han lett bli oppfattet som en kverulant. To underskrivere er to kverulanter. Men åtte personer er det vanskelig å overse. Slår pasienten i hjel De statlige lederne innså at New public management gikk mye lenger enn de ønsket. – New public management kan være bra, men man kan få for mye av det gode. For mye penicillin kan ta livet av pasienten. I begeistringen over utviklingstrekk i privat sektor, gikk vi for langt, mener Hjortdal. Innlegget fikk enorm respons. Debatten slo direkte inn i arbeidet med den nye kvalitetsreformen, en statlig satsing med mål å utforme prinsipper for god offentlig service. Statsråden i Arbeidsdepartementet skrev et brev til alle medarbeiderne i departementet og sa seg enig i at kontrakter må nedtones som styringsredskap. – Utrolig mange sjefer har oppsøkt meg og ment vi var modige og at det var på tide at noen sa fra. Vi har fått en debatt rundt styring og overstyring. Dårlig kommunikasjon Hjortdal mener arbeidsplasser ofte preges av mer styring enn ledelse. – Styring er når lederen deler ut seks punkter som han ber om at blir fulgt opp. Lederen henviser til at han har skrevet en instruks og dermed gitt beskjed om hva som skal gjøres. Jeg tror mer på den personlige ledelsen, der lederen lytter og kommuniserer slik at folk rundt forstår. Det er ikke lenger slik at medarbeiderne gjør det lederen ber dem om hvis de er uenige. Et personlig lederskap er i dag nødvendig, mener Henrik Hjortdal. 18 > Fagbladet 10/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR