Lykkelig som stor Han slo seg hardt i hodet. Det ble det bok av, men han ble også mer redd for kokosnøtter. Tekst: TITTI BRUN Foto: JUNE WITZØE ETTER UTGIVELSEN av «Norske helter» har forfatter Vetle Lid Larssen sittet i telefonen natt og dag og snakket med mennesker som har slått hodet, eller kjenner noen som har gjort det – i tillegg til alle de som har slått seg andre steder, og hatt vanskelige møter med sykehussystemet. Det er blitt mange historier, den ene verre enn den andre. Når man selv har hatt en hodeskade som har krevd flere års rekonvalesens, så burde man skjermes mot denslags. Men sånn går det når man skriver en alvorlig-lystig spenningsbok om en forvirret manns møte med sykehuset Granvin i de mørke skoger. En svart sykehussatire om et system som er blitt seg selv nok. Lid Larssen har likevel natt og dag, vennlig, men bestemt, avslått alle innstendige oppfordringer om å starte og lede foreningen for vanskelig diagnostiserbare hodeskader. Han tviholder på at han er forfatter og at hans eventuelle hjerneskader er til å leve med, og kanskje til og med er medfødt. Boka hans har også utløst en samfunnspolitisk debatt. Selv insisterer han på at det først og fremst er en roman. – Men det viser jo at temaet opptar utrolig mange. I sykehussystemet føler folk seg ofte devaluert som mennesker. Måten å møte og vurdere pasientene har endret seg. Før het det legekunst, nå heter det legevitenskap. Et eller annet sted underveis har den humanistiske tilnærmingen til syke mennesker blitt sterkt svekket. Vi må ikke bare ses på som kjøttkaker. Mennesket kommer med hele seg og et sett av problemer, mener Lid Larssen. Så lener han seg fram og legger til. – Nå er det hjelpepleierne, renholderne og portørene som står for det viktigste; de gir omsorg og viser menneskelighet. De holder i hånden, stiller et spørsmål og lytter. – Det må du få med. Det er viktig, poengterer Lid Larssen og understreker det med en bestemt håndbevegelse. DEN SYKE MANNEN i «Norske helter» flykter både fra seg selv og til seg selv – til sykehuset og fra sykehuset. Forvirret? Ja, dette er en thriller. Den handler også om Diagnose-relaterte grupper, forkortet til DRG, som er blitt til Drit Raske Grunker i det Lid-larssenske språk. Jo høyere DRG, dess mer penger får sykehuset i refusjon fra staten. De energiske behandlerne på Granvin greier sammen å gi en pasient så mange diagnoser at han oppnår 1,75 DRG, noe som er «... nok til å sende en flodhest til Bombay på first business class». Med velformulert galgenhumor, inklusive kunnskapsmettede setninger som «Impresjonsfraktur over motorisk cortex. Og apraksi.» – ledes vi inn i et system som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på flere enn forvirrede menn. OG SYKEHUSUNIVERSET har Lid Larssen grundige og selverfarte kunnskaper om. Noe av det mest skremmende han har vært med på er nettopp å bli utredet for hodeskaden han pådro seg i kjellerboden ved å løpe rett inn i en stålbjelke på et par tonn. På et øyeblikk var det gjort. Det ble starten på flere års fortvilelse. Ulykken har satt spor av mange slag. Brått kunne han ikke lenger lese eller skrive. Kraftige kvalmebølger gjorde ham sengeliggende. Han som helt fra han var liten bare ville skrive, måtte stille spørsmålet; hvis jeg ikke    > PORTRETTET Vetle Lid Larssen Alder: 47 Stilling: Forfatter og skribent Aktuell: Med «Norske helter», en satirisk spenningsroman om et samfunnssystem som blir seg selv nok. Fagbladet 10/2007 > 21 fbaargang2007 fbseksjonKON