«Personlig kompetanse er motsatt av janteloven; det handler om at du kan noe og er noe.» Glimt fra en veiledning I veiledningen jobbes det ofte med en samtale den frivillige har hatt. Veiledningen brukes til å bevisstgjøre og reflektere over praksis. Spørsmålet kan være hvilken personlig kompetanse brukte jeg, og hvilken kunne jeg brukt? Jeg snakket med en som var deprimert. I begynnelsen lyttet jeg godt, var til stede i samtalen. Jeg ble opptatt av det vedkommende fortalte. Jeg hadde stor empati fordi fortellingen hans grep meg. Men så mistet jeg noe av kontakten. har jobbet med frivillighet i over 30 år. Som ansvarlig for veiledning av frivillige ble hun mer og mer nysgjerrig på hva som gjør frivillige til gode samtalepartnere i kriser. Det resulterte i hovedfagoppgaven i yrkespedagogikk med tema «Når livserfaring blir realkompetanse», og overbevisningen om at bearbeidede kriser er en skinnende diamant. Den har gått fra å være en sort stein, der kutt og tilsliping gir den spesielle glansen. Krise som springbrett Hovedoppgaven baserer seg på en undersøkelse blant frivillige fra tre forskjellige organisasjoner. Først spurte Lier hva de frivillige selv mente gjorde dem til gode samtalepartnere. Tross forskjellige yrker og bakgrunn, toppet livserfaring lista, høyere enn utdanning, praksis og veiledning. Lier fulgte opp med å be dem om å fortelle tre viktige opplevelser fra livet. Det ble historier om avgjørende vendepunkt og livskriser. Og alle intervjuobjektene poengterte at det aller viktigste var at krisene var bearbeidet. – Det spennende skjer i det øyeblikket lærdommen tas i bruk. Da skjer oppreisningen, da er livskrisen blitt foredlet og blitt til din personlige kompetanse, sier Lier. Hun peker på at mange at intervjuobjektene var stolte av sin personlige kompetanse. Også på veiledningskursene ser hun at folk retter ryggen når de faktisk innser hva de har gått gjennom, at de har lært noe som kan komme andre til gode. – Personlig kompetanse er motsatt av janteloven; det handler om at du kan noe og er noe. Skjult skatt Forskeren Greta Marie Skau beskriver i sin modell for profesjonell kompetanse en likesidet trekant som består av den teoretiske, den yrkesspesifikke og den personlige kompetansen. Lier støtter at livserfaring som kompetanse er en personlig kunnskap, og at den personlige kompetansen også er viktig i yrkesutøvelsen. Hun mener altfor få arbeidsgivere ser og utnytter menneskers livserfaring. Arbeidsgivere spør som regel etter teoretisk og faglig kunnskap, og verdsetter den personlige kompetansen altfor lavt. – Nå er det ikke så enkelt å spørre direkte etter folks bearbeidede livskriser i et ansettelsesintervju, men det er likevel en viktig del av egnethet for en jobb. Hva med å spørre etter livserfaringen? Det er fullt mulig å løfte de ansattes personlige kompetanse inn i arbeidshverdagen, poengterer Lier. – Forhistorien til de skinnende diamantene er jo en krise, en smerte. Hva om arbeidsgiver ikke vil ha folk med en skinnende, bearbeidet smerte? – Da kunne de like gjerne kjøpe maskiner, da får de roboter. Og det er jo ikke det de er på jakt etter, sier Ester marie Lier. Veileder Hva skjedde? Du var til stede og ble berørt. Og nær, sa du... Hva hindret deg? Hvilken personlig kompetanse brukte du i samtalen? Per Etter hvert merket jeg at samtalen gikk i stå. Han begynte å gå i ring og gjenta. Da ble nok jeg veldig løsningsorientert. Da gikk samtalen fra å være god og nær til å bli distansert? Ja, men så ville jeg absolutt komme med løsninger. Jeg kunne i hvert fall stilt litt mer åpne spørsmål. Jeg ble nok litt irritert av gjentakelsene. Jeg viste ikke mye respekt når jeg tenker meg om... Jeg lyttet og var nær, men så ble jeg opptatt av løsninger. Kanskje kunne jeg blitt litt lenger i hans smerte. Jeg vet jo at for en som er deprimert hjelper det ikke å få mange forslag, det er viktigere å være til stede. Jeg kunne brukt mer av min evne til medfølelse til bare å være sammen med ham. Fagbladet 12/2007 > 63 fbaargang2007 fbseksjonHEL