TIGERHALEN: Hun er så kry for halen er    MAGEBØLGER: Pust dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. helt ny. sommervind fra helt nedi magen. Helt til han blir svimmel og får beskjed om at nå begynner det å lukte svidd. Kan det være grøten? Og alle barna setter seg igjen, med beina mot hverandre og rører rundt i store bevegelser for gryta er enorm – det kan alle se. Julies sommerfugl Hysj. Hva var det? Å jo, det var den telefonen igjen. Og der ringer det også i mobilen, så den ene foten må legge på, så det er mulig å ta den andre til øret. Nei, nå må det bli ro og fred i jungelen. Det er tid for å gi sommerfuglen et sted å hvile. Og alle legger seg ned. Lukker øynene. Noen trenger å bli strøket TREET OG VINDEN litt på en arm eller et bein for å falle helt til ro. Men til slutt er det tydelig at det har satt seg en liten sommerfugl på alle barnas panner. Luftig lett hviler den der på punktet mellom øynene. Det er tid for å tenke på noe fint, noe vi gleder oss til. Uroen forsvinner. Lille Julie ligger med lukkede øyne, sakte brer det seg et lite smil i den myke huden. – Hvilken god tanke fikk du da, Julie? – Jeg tenkte på mamma. Yoga i barnehagen Yoga er ikke en religion, men en erfaringsbasert kunnskap om menneskets sinn og natur som er satt i et system. Styrker kroppsbeherskelsen; både grov- og finmotorikk. Bidrar til å styrke balanse, koordinasjon, konsentrasjon og rytme. Styrker evnen til å få kontroll over egen kropp. Barna gjør øvelser der de forestiller ulike dyr eller bevegelser. Alle øvelsene er lekpreget. Ca. en halv time siste fredag i måneden. De ansatte merker at disse ettermiddagene ofte er roligere. Foreldrene ble informert før igangsettelse, og de har fått en halvtårsplan for yogaøvelsene. Dermed skjønner de hva som skjer når poden i april kommer hjem og påstår at han er et dødt insekt, et pinnsvin eller en grøtgryte. Yoga brukes i økende grad i barnehager, spesielt i England og selvfølgelig i mange asiatiske land. Ett barn står med det ene benet trukket opp slik at fotsålen hviler inn mot innsiden av kneet på den andre foten. Hendene over hodet og håndflatene inn mot hverandre. Det andre barnet blåser på treet uten å være nær fysisk. Voksne gir beskjed om å bytte plass. Da faller den som har vært tre ned og sitter med hodet inn mellom knærne og armene foran seg. 34 > Fagbladet 12/2007 fbaargang2007 fbseksjonKIR